onsdag 10. januar 2018

2018. BIOGRAFIKATEGORIER OG BBP LANGLISTESNAKK


 To av bøkene jeg stemte på til Bokbloggerprisen. Den tredje kom på langlista.


Føler at jeg skriver de samme innleggene hvert år, men å gjenta seg selv er det høyeste kunststykke og selvets ypperste belønning, so, som jeg sa ifjor, og sikkert alle år forut:
 , ikke interessert i bokbloggerpris?, scroll til kategorisnakket..


BIOGRAFISIRKEL 2018
I's time! Har sagt det høyt til meg selv. Og skrevet det i utallige kommentarfelt. Lovet dyrt og hellig fortgang, før jeg igjen har hengitt meg til telling, lesemål og bokbloggerpris.
Jeg setter strek nå.

Bortsett fra: Et par små miniavsnitt

Jeg kan ikke skrive innlegg nå, dagen etter langlista til Bokbloggerprisen er publisert, uten å nevne den med et ord.  Eventuell utdyping kan tas i kommentarfeltet, eller hos Beathe, der diskusjonen allerede er igang, og jeg allerede har sagt
, alt jeg kommer til å si her.

Langlista er som følger:

Romaner:
Berge (Kjærstad), Tante Ulrikkes Vei  (Shakar), Begynnelser (Tiller)
Tung Tids Tale (Nilssen), Skada Gods (Renberg), En Moderne Familie (Flatland)

Merknader: Bare 2 damer!
Jeg har lest alle, bortsett fra Olaug Nilssen. Stemte på 2 (Tiller og Shakar). Hadde Morten Øen på topp, som garantert var en taktisk bommert. Tvangsidealistisk. Visste jo at bare jeg hadde lest, og kanskje ødela det for Demian Vitanza (siste boka jeg leste før fristen og den som for øyeblikket lyser sterkest).

Sur for at Berge kom med og forundret over Skada Gods.

Ellers ei veldig standard og lite spenstig romanliste. Alle bøkene har fått gode kritikker
og er å finne på mange andre pris og nominasjonslister
(ptlytternes, bokhandlerprisen, ungdommens kritikerpris, brageprisen etc).

Jeg heier på Tiller og Shakar!!


Aldri for sent med snikreklame. Kommer sikkert ei bok 5, i 2019, som de prøve å lure inn som frittstående av debutant, da lønner det seg å ligge i forkant, med four franks ferdig.


Åpen Klasse:
Grensen  (Fatland), Anorektisk (Senneset), Nesten Menneske (Fidjestøl), Jeg har levd i dette landet i tusen år (Brandsegg), Slik faller jeg (Wexelsen), Ei Sånn Jente (Flatabø).

Merknader: Bare en mann!
Har lest 3 og ei halv 4. Og stemte på alle 4, med Sortland på topp. Jeg gjorde altså akkurat det samme som i 2015. Øen/Sortland, med den forskjell at i 2015 nådde begge langlista. I blame the publishers (de skulle vært utgitt tidligere på året) og meg selv,
(jeg skulle lest/skrevet tidligere på året). 

Ei diktsamling, resten sakprosa. Ingenting for barn/ungdom, som er greit for meg, men et problem for mange. Et større problem er bokhøsten. Alle bøkene kommer på engang, som gjør at jeg har et fjell med sakprosa jeg nå sikkert ikke kommer til å lese.
Kravene fra 2018 er allerede upon me.

Stemmer for BOKVÅR
, eller flytting av nominering til våren. 

Heier på Julius og Russergrensa (foreløpig)


Stopp scrolling!! 



Gjenbruk av fjorårsbilde er lov og kun for å presentere noe kjent og kjært og på den måten manipulere fram en varm og fuzzy stemning. Bio er kos. Biokos. Biokokos.


Here we go
BIOKATEGORIER 2018!

Jeg velger å ignorere at grunnen til at ingen, i 2017, kastet seg over Finland og muligheten til å vinne medbestemmelsesrett over kategoriene, sannsynligvis, betyr at ingen vil ha det tyngende ansvaret og utpeker 2018 til deltakernes år (igjen).

Sist ble man belønnet for antall deltakelser. Iår har jeg valgt vilkårlig og egoistisk.
De som var mest aktive ifjor, og de som trenger et spark i baken..

The choice is yours.
Mari og Anita får åpne, fordi det renner kategorier ut av dem.
Elisabeth og Berit fordi de har mål om 100% bio.
Haruhi fordi hun har gode intensjoner..
Hedda fordi hun skippet de hårete...

Det er lov å diskutere rekkefølgen
Det er lov å nekte/trekke seg. (Finland er standby reserve).
Generalen er strengere enn noen gang.

Jeg ser altså for meg:
Februar/Mari, April/Anita, Eliabeth/Juni,
Berit/August, Haruhi/Oktober, Hedda/Desember.
Kategori for februar bør være klar til 20.jan.
Resten så rask som mulig, helst innen 1.feb.
Lager endelig innlegg straks alle har bestemt seg..

Føringer:  Jeg har planer om å skvise inn både Enquist og Eidsvåg.

Nye deltakere er hjertelig velkommen.
De gamle er tvangspåmeldte!
Alt du trenger å vite om Biosirkelen HER.

Protester? Klager? Spørsmål? Forvirring?
Akkurat hva du alltid har ønsket deg?

søndag 31. desember 2017

GODT NYTTÅR 2017

Veien som blir til mens man går og klapper med en hånd. 2017 avsluttes på presis samme måte som fjoråret, på tur med hunden, bortsett fra at det i øyeblikket er mannen som går tur og jeg som later meg i varmen.  Det er fordi han har fått ny el-vekt til jul og det er kjedelig å veie seg uten framgang. Kanskje er det nettopp denne vekta som gjør at jeg i 2018 nesten kommer kanskje til å gjenoppstå som joggeblogger. It's time. Og passende siden jeg nå (pga 4mnd løpefri) uansett må starte forfra. 


Årets eneste oppsummering.
Tallene ligger her, men siden de egentlig let's be honest
bare er interessante for meg, summerer jeg hovedpunktene.
120 bøker lest (10 for lite). 19 kvinner mer enn menn.
57 lydbøker. 30 fra biblioteket. Hele 9 fra hylla.
6 1001 (14 short) og sjokkerende mange lydbøker over 40t (Outlander).

Hvis du er interessert i hvor mange nye forfattere jeg leste, hvor mange engelske bøker, serieoppfølgere, bookerbøker, e-bøker?? får du klikke på linken.

Rosinen i pølsa.
Selve bokbloggercracket: Listene
Fjorårets: De 50 bøkene jeg skulle lese i 2017  (greide 11)
Bøkene jeg ønsket meg til jul  (fikk 2) . 40 kjappe Favorittbøker

Årets!!
ALLE BØKENE JEG LESTE I 2017

Main reason til at dette blir verdens korteste oppsummering. Listelaging tar tid. Listeklikking tar enda lenger tid, og jeg tror jeg nå har vært innom hver eneste bokliste på hele listchallenge. Trenger nye, mer, nok til at jeg kan klikke meg inn i det nye året.
Alle kvinns til listene...  #youtoo


Mitt eneste bidrag til julematen.  Sausen som får all mat til å bli god.


Mest fornøyd med:
At jeg fikk dreis på norskelesinga på slutten av året.
Har i skrivende øyeblikk lest 28/20, men regner med å få ferdig en håndfull til før nomineringsfristen til Bokbloggerprisen (7.jan).  Både Grensen, Vitanza og Berge er halvleste. De 2 første liker jeg godt men når det gjelder Kjærstad banner jeg høylytt i kirka. Den er kjedelig, irriterende og det er beyond min litterære fattevne at den er så bejublet og profilert, og ennå har jeg 6 cd-er igjen.

Andre skuffelser:
Tore Renbergs Teksasetappe, Skada Gods.
, kanskje utdyper jeg en annen gang, burde
, både Kjærstad og Renberg har gjort seg fortjent til et sutreinnlegg, 

Høydepunkter?
Jenny Erpenbecks Gå, Gikk Har Gått er fremdeles en av årets beste leseropplevelser for meg. Pluss også til Outlanderserien som har fulgt meg tett gjennom året og er hovedårsaken (i tillegg til podcaster) til at jeg gikk ned fra 80+ i 2016, til 57 lydbøker i år.

Kommer ikke på noe mer, siden hjernen er innstilt på norsk og bokbloggerpris. Egentlig unødvendig å skrive oppsummering nå da hovedfokuset mitt er å få ALLE til å lese Øen, Sortland og Julius. Det er de 3 først jeg kommer på.
, men liker også Grensen, Ravatn, Durnak og Schreiner
, og den som kom så tidlig, James Franco Spytter nå han snakker
, og Begynnelser av Carl Frode og Ulrikkes Vei og, og,
, og og alt jeg ennå ikke har rukket å lese
, og jeg har et nyttårsforsett forresten..


Ja, også mulig joggeblogging, og et mer produktiv og stødig liv enn nokon kunne spå at andre kunne få, i tillegg til å spise mindre potetgull, eller ihvertfall bare spise potetgull fra helsekost, waybetter, mer grønnsaker, innføre jevnlig styrketrening skjer aldri, fullføre naprapatbehandling (ankel) og komme tilbake i bedre løpeform enn jeg var i sommer, som vil si halvmaraton laaangt under 2t og la idag være siste jeg ever går under 10000 skritt.


Kommer tilbake med lesemålene.
Ikke glem å nominere til bokbloggerprisen. Har plass til ei bok til. Tips?
Ikke glem at jeg trenger listchallenge enabling.

GODT NYTTÅR!!

fredag 15. desember 2017

BIOGRAFISIRKELEN 28 - HÅRETE


Sweet Child of Mine  (2017)
How I Lost my Son 
to Gun N'Roses
 - Deanna Adler
 - w/ Lawrence J. Spagnola

Kilde: Bursdagsgave

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 28.
Kategori: HÅRETE



15.des, full av gode intensjoner..
- But I wanted to make a stand and let Steven know that he could not win us back by swooping in with VIP tickets and backstage passes - 
, sa mora og så dro de på konsert likevel
, for å ikke skuffe lillebroren (Jamie)..

Today
Jeg har valgt Steven Adler.
Trommeslageren i Guns N'Roses.
Eller mer korrekt, mora til Steven Adler. Deanna Adler.

Vi følger mor - og Steven - fra han begynner å utagere som tenåring (mor fant senere ut at han hadde hasjet/drukket fra han var 10), gjennom GNRs spede begynnelse, konserter og fame, til han blir kastet ut av bandet og den evige sirkelen av rockbottom og rehab starter. (Gjenkjennelig fra de fleste junkiebios).

Siden mor står utenfor og ikke er med på noe
er det mest hennes egne tanker, følelser og redsler.

Tredjepartsbio. Hearsay.
Den gir seg ut for å være en historie (nekter å kalle det bio) om sønnen, dopet og rockebandet, men handler naturlig nok mest om Deanna, for det er ikke alt man får vite når rollen din er å vaske klær og lage gryterett til et skrangleband som later som de kan stå oppreist og gjemmer sprøyta bak puta, hver gang de ser deg. Her føler jeg faktisk litt sympati for Deanna, det er ekstremt frustrerende med unge guttebarn som tror de vet alt, kan alt og nekter å dele alt de gjør og tenker på med mor si..

Vent her mens jeg kjenner på min egen passivaggressivhet..

Passive. Agressive
Hopper over historien til Guns N'Roses.  Det finnes bedre. Biografier. Den Marianne leste. Og boka til Slash. Og sikkert også den som Steven skrev selv (My Appetite for Destruction.).

Denne handler i utgangspunktet om hvordan det er å ha en narkoavhengig sønn og hvor hardt en mor må kjempe mot systemet, mot sønnen og mot rocken for å dra han av kjøret og inn på den gyldne middelvei, i dette tilfellet, muligens in all american life, reality tv og familiemiddager.

Foregripelse.
Det kan se ut som om Dr.Drew og Celebrity Rehab ble redningen.
Til tross for:  - I wonder if it ever ocurred to Dr.Drew to run some sort of voice-over disclaimer or scroll a warning along the top of the television screen stating: Cautionary note to our television audience: the accounts you are hearing are the brain addled recollections of loser drug addicts who have lost all sense of integrity and have deceived cheated and screwed over everyone including themselves, in a pathetic effort to score their next high. -

Jeg skjønner godt at hun er sint. Hun fikk hard medfart i programmet. Hun har gjennom 20år blitt slått, løyet til, lurt, beskyldt for alt fra child abuse til å stikke av med royalties. Hun burde vært rasende. Hun er det. Under et tjukt dekke av love, guilt and praise the lord. Medavhengighet. Slik det kanskje må være når man elsker sine narkobarn, og ikke evner toughlove (gjør noen?) og ender opp med å tro på alle løfter og gode intensjoner. Som når rockestjernesønnen din lover å betale hus og legeregninger for din dødssyke mann og straks etter beskylder deg for svindel og gjør deg husløs.

Rasende... også på deg selv, fordi du hele tiden visste at han lå i et hjørnet med crackpipa..

- This was my life for over twenty years. Take this journey with me. It will strengthen your faith in the power and will of the human spirit. - 

Den burde vært, burde blitt solgt som mor-refser-sønn-bio, ikke alt dette maset om morskjærlighet og hjelp fra oven. Når det er sagt er det vel bare mødre som gidder holde på slik. (heldigvis?)



- Many of Steven's most ardent fans believe GR was never the same after his ouster, and I believe they're right. NB! Han ble sparket ut til stor controversy pga heroinbruk. NB! Mor Deanna synes han er penest of them all. Jeg har stikk i strid med min slash/axl teensmak, gått over til #teamduff. Han er den enestse som har tålt tidens tann.


Les noe annet!
Boka er ikke god.Slett skrevet. Dårlig følelsemessig redigert. Kun et tynt slør av from gudfryktighet dekker over pekefingrene. At Steven ble som han ble er bestemora sin skyld (skjemte han bort), faren (slo og var for lite ambisiøs), GunsN'Roses (sparket han ut av bandet), legene (for raus med pillene), advokater/jury (trodde på alt Steven sa)....

Ghostwriter Lawrence J.Spagnola har prøvd seg på kjent rockebioformat, men får det ikke til. Fordi Deanna er ingen rocker. Korte kapitler, fete overskrifter. Orker ikke ta bilder, men du kan se det både hos Tommy Lee og Slash


En smakebit: kjempelang
Alle kapitler ender med gud/håp eller dystert frampek.
Enten har Spagnola blitt drittlei Adlers underveis og begynt å underholde seg selv, ellers, ja, ellers, burde han aldri få lov til å skrive bøker igjen.. uten hjelp fra meg en streng redaktør.

Se så mye sprekere alt blir når man kutter alt utenom overskrifter og sistesetninger. Krymper hele kapitler ned til et avsnitt. Tilgi meg lengden, men dette har vært det morsomste med hele Adlersprosjektet. Premien for å ha tilbrakt altfor lang tid med denne familien.
Lesing og omtaleskriving MEHHH,
Avsnittkrymping HELL YEAH.

Tipper på at du nå forkaster alt du nettopp leste og speedklikker deg rett til amazon..
Er du i tvil sender jeg deg kap7 og 15 for en beskjeden sum.


Kapittel 1 (ungdom) 
Police Pranks. I nodded, relieved that they were being lenient, and tried to calm down before seeing my son. Moment of truth We would move forward together from this point on- slowly and carefully - but with optimism and hope. Life's a gas. If Stevens's behavior on the way home had been a fabrication then I was dealing with someone way out of my league. Fool me once No, my son was quite possibly a complete monster. Addicted to addiction Steven was so ill he viewed the intervention as a cruelly manipulative scheme hatched by Jamie and Slash to destroy him. Suicide Attempt
Dealing with Steven was getting more impossible and I wondered how Mel and I were going to get through this. Losing my son I was hopeful this might begin a productive helaing chapter for all of us.

Kapittel 3 ( GNR) 
Little Drummer Boy I prepared myself for the worse, and surely enough, it came right after GNR signed.  Phased Out If the net gain was a happier son who no longer had time for the heavy drinking and non-stop partying, then I had nothing left to do but thank God for Steven's deliverance and let go. Comeback Kid. I even carefully bleached their white and ironed their shirts. Axl on piano. Unfortunately these words from Axl would prove to be prophetic. Welcome to the zoo. Little did I know how little I knew. Deli Surprise. I wasn't even in the same galaxy; banished to some black hole where I needed to scan the tabloids to find out what my son was doing. Mother's Masterpiece. They were all perfect works of art. Jamie: Stevens biggest fan. It was a very dark hour and this is how it arrived. Bar Mitzvah Blues. Steven reached out to complicate matters. MTV, Softball & Heroin. I knew I should have been busy banning Jamie from Steven, but felt overwhelmed and terrified that if I did Jamie would hate med and simply ignore my orders.


Kapittel 8  (Shithouse) 
Rocco coo-coo What left me exhausted was the thought that this behavior would go on for the rest of his life until it killed him. Spring Breaks And the next story shook me to the core. Deep Sixxed He had actually been pissed off at Nikki, because thank to him, the whole save-a-live ordeal had been a total buzz-kill. Dark Ages. But as long as Steven remained in that house he cold never get clean and sober. Fearless First Lady Rest in peace, Elizabeth 'Betty' Ford. Mom's Day My son needed a miracle, was that so much to ask? Reality Check As I stated earlier, I will never fail if I don not quit, and I will not quit on Steven, no matter what people may think or say about me. Bungled Lawyer. There were other more dependable lawyers out there, so I viewed this as a temporary setback.

See Spagnola?
Jeg skal sende deg resten av kapitlene på mail, my treat, it's xmas.
Dere andre: God Jul! Kategoriene for 2018 kommer i Januar
Tilbake til norskelesing og julegavepakking.
Midten here I come!

Pic fra bravewords.com
Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
NESTE ÅRS KATEGORIER KOMMER
Bloggdato er 15.februar 2018.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:

fredag 8. desember 2017

2017: NORSKEBØKENE 2

Once upon verdens beste kattepus. Jeg tenker du og morra di (Kåre) godter dere over at av høytpåstråsjefen Susse, som alltid hersket, alltid solte seg i glansen over å være dalens mest balanserte og veltilpassede katt, nå også har begynt å bæsje på badet og har mistet interessen for musefangst. Det krafser i veggene og Simba er overarbeidet. Det var vel din jobb og ligge på sofaen, fritatt for jaktansvar, men hils Kåre og Hårek (selv om han var mest opptatt av småfugler og ekorn) at det nå er ville tilstander i dalføret. Sønnen i huset fant ei beist av en gnager død i gangen, midt på natta, og mor sjølv har begynt å kidnappe nabokatter og slippe dem løs på loftet. Hadde det ikke vært for at det er forbudt og man trenger et kull på 11 for å finne 3 gode jegere hadde jeg ønsket meg katt til jul.. (Ikke si det til Susse og Simba). Julebrev slutt.



Før jeg tar fatt på juleboktipsene.
Jeg hadde i utgangspunktet delt opp bøkene i kategorier, på tvers av norsken. Løpebøker. Barselsbøker. Vestlandsbøker. Overgrepsbøker. Skotske menn. Jamie. Jamie. Jamie. Som alltid flinkere på ideer enn gjennomføring. Tidligere har jeg vært streng på at fokus kun på norsk samtid er en farefull litterær ferd, i år har jeg ignorert alle advarsler og kastet meg inn i en vill jakt på årets beste norske bok.

Målet er å finne 14 formidable leseropplevelser. Bøker som kan nomineres til årets Bokbloggerpris, samtidig som jeg formidlende kommer med julegavetips. Forbrukerbloggstyle.
Alt for å forsikre meg om at de beste bøkene blir pakket inn
og at feil personer ikke får feil bøker til jul.

Husk at boka du legger under juletreet fungerer som et speil inn i sjela di
Avslører hva du synes om personen som pakker opp
Og alle øvrige fordommer du måtte ha.

Planen er minst 3 innlegg til. 3 bøker pr. innlegg.
Jula kan bare komme. Nissen er norsk.
-------------------------------------------------------
Moving on.


Senteret  (2017)
 - Victoria Durnak

Kilde: Bokbloggertreffbokbordet
Nomineringsverdig? Ja.
Andre bloggere: All you need to know:
 Så mange at alt jeg skriver er overflødig.
Elisabeth, JulieE, AnnHelen, Gro, Randi, Beathe

Kategori: Barselsblues

Handler om:
Ung nybakt alenemor, med mulig fødseldepresjon, som vandrer rundt på kjøpesenter. Fordi hun ikke makter knytte seg til barnet. For å få tida til å gå. Boka teller ned fra 6mnd. Som er den tida hun har på å finne babynavn. Eple?

Hun holder familie og venner på avstand. Lyver på telefonen. Støter fra seg alle som vil ha kontakt, mens hun egler seg upassende innpå folk hun møter på senteret. Morsoppgavene, fra kjærtegn til  bleieskift går på mekanisk autopilot.

Goodreads: Ga den fire stjerner og denne kommentaren:
Litt overrasket selv, men mye å kjenne seg igjen i her. 
Unge mødre kontra den andre om gamle? Ingen fnising da..

Overraskelsen bestod hovedsaklig i at jeg trodde den skulle være mer som Barsel, som jeg fant en anelse sytete. Litt sånn casakaosrebellsk. Du vet oss, som er så craziiii at vi ikke legger vakre bilder på facebook.


Identifisering?
Jeg husker godt denne følelsen av isolering, slaps og hvordan alle andre kafeer enn Olavshallen var for trange å manøvrere. Dessuten var personalet raust og vennlig. Egne kaffejenter/gutter. Du slapp faktisk å reise deg opp for påfyll. Jeg satt blant gamle celebre singsakerdamer i timesvis. Amming og kaffedrikking. Det viktigste var at tida gikk.

Morsom? 
 Ja, faktisk. Blikket på sentergjengerne, både de som jobber og de som henger, treffer tørt, skjevt og galgensk. Svarene hun får på forumposter. Barselstreffene.

Sitat s50.
Hei igjen, sier hun.
Jeg- forklarer at Brilleland er en av favorittbutikkene mine på senteret, at de er gode på å holde det ryddig. - God belysning, nikker Jennifer.
Jeg spør hvordan hun trives på jobb (bra), hvor lenge hun har jobbet der (seks år), om hun kunne tene seg å bytte jobb (nei), hva hun synes om Herkules (nyttig), om hun har kjæreste (ja), samboer (ja), er de gift (nei).
Brødskivene er allerde fortært. -

Forbrukerblogging:
Bør leses av de som jakter på gode romaner til Bokbloggerprisen. Gravide. Barselsmødre. De som setter pris på understated ironi, sarkasme og twisted blikk på samtida. Kan pakkes inn til søstre og søskenbarn.
---------------------------------------


Livsløp  (2017)
 - Ei Bok om å Springa 
   og alt det kan føra med seg.
 - Andreas Hompland

Kilde: Lesereks. Kagge
Nomineringsverdig? For mange om beinet.
Bloggere? Leser bare skibøker.

Kategori: Joggebøker
(til tross for at Hompland påstår at ekte løpere aldri jogger).
Jeg er en storkonsument av løpe/sykkelbøker, men er dessverre ikke like flink til å skrive om dem som til å lese. Ikke et eneste innlegg er viet de månedene  jeg bare lest sykkeldopbøker, og jeg tror den eneste løpeboka, bortsett fra Born to Run, jeg har skrevet om er, Scott Jureks Eat & Run. Takket være Biosirkelen.

Goodreads:  3 stjerner og følgende kommentar:
 Kommer tilbake med firern når jeg ikke lenger er skadet og kan lese om løping som vei til lykke, visdom og skogsidyll med annet enn livslede og sykkelblues. #alternativtreningssucks.
 

Ikke bio men erkjennelseslitteratur, som høres mye finere ut enn virkelighetslitteratur.


Løpebøker har ofte 2 fellestrekk. 
De handler om spesifikke løp og serverer utfyllende løpsrapporter og (eller) de prøver å filosofisere løpingen, gjøre den til noe livsnødvendig og høybårent, samtidig som de forenkler og prøver å få det til å tro at dette er noe du også kan gjøre.  
Dette er noe du kan gjøre!

Det handler selvfølgelig om langdistanseløping.
4 x 4 kan andre, de useriøse, sprinterne, slankerne og de utålmodige holde på med. Her handler det om timer på beina. Om tanker som flyr, blod som pumper, fuglekvitter, endorfiner, meditasjon, sosial omgang, løp, fjell, asfalt. Ikke trening, bare springing.

Og skader.

Sistnevnte fordi løping er avhengighetsskapende.
Jeg legger nå ned dette som et udiskutabelt premiss. Man blir avhengig av å løpe. Man jeg klarer ikke begrense seg, blir så glad, tror man er uovervinnelig, at det bare er andre som får sår av å løpe barbeint over asfalt, at man ikke trenger hvile, at vondter går vekk og livet faller sammen når man ikke får springe så ofte man vil. Det sier seg da selv at man jeg ikke kan lese høysanger til løping når man selv har ødelagt ankelen i skogen og ikke har løpt på 3mnd, ikke får på seg tightsen og er forvist til sporadisk ellipsehumping.

Boka brakte meg fra en femmer på joggedeppskalaen til en toer.

Over til Hompland.
Andreas er sosiolog, journalist (Dagbladet, Dag&Tid, RunnersWorld) og langt fra en vanlig langdistansemosjonist. Han viste talent som ung og tok det opp igjen som voksen. Han røyker, drikker, spiller i band, arrangerer løp
og ser løping som en metafor for livet (baksida)
 - Det kan være meiningslaust, men det er no å strekke seg mot og koma gjennom -

Samtidig er han en helt ordinær løper, en av massen.
Uansett hvor god, rask, treg eller dvask du er, en løper er en løper er en løper.
Du vil løpe mer. Du må. Du trenger. Du vil snakke om det. Du overdriver.

Hard facts:
Jeg skal ikke ramse om hverken løp eller Homplands andre meritter.
Boka er kort, har stor skrift og klare overskrifter. Den tar greit for seg de fleste aspekter man opplever som lesende løpsavhengig. Dessverre er den noe svulstig. Har ikke bestemt meg for om jeg synes det er påtatt, eller om irritasjonen kommer av at jeg selv fremdeles er skadet. Selv nå, når jeg sitter og blar i den er hovedinntrykket at jeg ikke ville kommet overens med forfatteren. Irrelevant, og ihvertfall merkelig med tanke på hvor mye vi har til felles (kjærlighet til barfrost), sannsynligvis er jeg bare misunnelig på alle de kule løpene og løpefelleskapene han arrangerer/deltar på.

Sitat s.50
- Det begynte med ein ståande avtale om å springa rundt Bydgøy på lørdager klokka 3 i sommersesongen for dei som var i byen og hadde lyst på en øl på Herregårdskroa i Frognerparken etterpå. -

Forbrukerblogging:
Passer for de som trenger validering. En bekreftelse på at alle de ukentlig timene med svette og snørr er selve meningen med livet og langt fra bortkastet. Pluss de som ikke vet hva de skal kjøpe i julegave til sin løpende far. Min løpende far (1946) var mest opptatt om hvorvidt Hompland var født i 46 eller 47 (særs viktig i forhold til årsklasser/statistikk) og skulle jeg finne på å legge den under treet, gjetter jeg på at han ville oppsummert slik:  Hompland  burde trene mer styrke.
-------------------------------------------------------------------------



Det Jeg Leter Etter 
Finnes Ikke Her
 - Mari Tveita Stagrim

Kilde: Lesereks. :Kolon
Nominering? Nei.
Andre bloggere: 
Beathe, Ellikken, Åslaug,




Kategori: Bøker som er så korte at du ikke rekker føre de opp i høyremargen.

Goodreads:  Null ord. Tre stjerner.

Realness:
Det provoserer meg at det står roman på forsida.
Kun 94s med så få setninger på hver side at kortprosasamlinga til Sortland ser ut som Min Kamp 6. Det kunne stått dikt, fortellinger, noveller, glimt, blikk, alt ville passet bedre enn roman. Og alt annet ville fått meg til å fokuserer på boka istedet for egen irritasjon. Det er urettferdig. Jeg er gammel og tverr, men unnskylder meg ikke.




Elsker estetikken til :kolon.
De tjukke matte pappen gir meg umiddelbar lyst til å lese bøkene deres.

Hele side 50:
- Flaskene mot munnen, henda mot låra. En av guttene sa at jeg var for ung, at jeg bare var barnet. Jeg lå med ryggen mot han på sofaen, han holdt rundt meg, men gjorde ikke noe mer, han hadde bare hånda over midja mi, jeg husker fortsatt at han ikke tok hånda under genseren, inn i buksa, innunder trusa, bare lå tett inntil meg, holdt meg varm helt til jeg sovna. Jeg våkna av vinden som blåste, det ulte i pipa, trakk gjennom vinduene, kokka var tolv, og dere sov, det var en søt lukt av hasj i rommet. Jeg vekka deg, og du så på meg med smale øyne, jeg sa jeg måtte hjem, men du svarte ikke. -

Handler om:
Tenåringsjenter som mister hverandre da den ene havner utpå og den andre erindrer og prøver å forstå. Fortalt i korte episodiske glimt (iflg.forlaget),  Det er også noen tåkete overgrep inni der, av type, drikke alkohol hos eldre mann og sove i senga hans. Og de er veldig unge (13). Mye yngre har jeg forstått i ettertid enn jeg så for meg under lesing (16).

Ooops:
Jeg liker den bedre nå (godt), her jeg blar for sitater og hukommelseoppfriskning, enn da jeg leste (november). Den er ganske fysisk, i språket, mye dunking og knekking. Hender og hjerter.  Nærværende og ubehagelig. - kviser som banker under huden -

Passer for:
De som liker fortellende lyrikk (Urd), korte bøker og ungdomsromaner. Kan pakkes inn til de fleste tenåringer, men tror bare jentene gidder lese.
-------------------------------------------------------------

Varsko Varsko
Kun 6 dager igjen til Biosirkel. Hairy. Aper og rockere. Det er alt jeg vet. Spark i baken.  Jeg leser om mora til trommisen i Guns N Roses. Altfor mye om mora. Altfor mye om trommisen. Et bevis på at mødre ikke bør skrive bøker om sønnene sine?  
- Steven was the most handsome of the group and don't accuse me of saying that just because I'm his mom. He truly was the pick of the crop -. s149.

Dette er er forresten bøkene jeg ønsker meg til jul.
Kort liste laget på masende bestilling fra dattera.
(hvilken skal hun kjøpe?) (hvor mange har du lest?) (hva pakker du inn?)

mandag 27. november 2017

NORSK 2017: GAUTE M.SORTLAND


Korte Meisterverk  (2017)
 - Gaute M.Sortland

Kilde: Lesereks. Samlaget
Sjanger: Kortprosa
Nominering BBP? Uten tvil.
Andre bloggere? Beathe





Overflata:
Matt, rød, lekker og kun 127s. Kortprosa. Noveller. Essay. Dikt.
Husker ikke hvor lang Fotturane var med den var blank, lagde gjenskinn i briller og kamera og kanskje er det derfor jeg liker denne bedre? Kan det være så enkelt, så overfladisk? Ihvertfall tenkte jeg halvveis at - ahh, denne er enda bedre enn fotturane. Kanskje er det fordi jeg leste den grønne først. Den om forandring. Som ikke var like god. For mye samliv. Blank og grønn med rotete skrift. Den gule hadde fluer. Denne har ei kokosnøtt, med sugerør. Underlig hvor viktig coverfølelsen er i disse digitale tider. Hadde jeg lest e-boka, hadde jeg ikke ofret det en tanke.

- Kokosnøttene begynner å dukke opp i butikkane rundt juletider. Kven som kjøper dei, veit eg ikkje. Eg har faktisk aldri sett noen legge ei kokosnøtt i handlekorga si. Kanskje er dei mest til pynt? - s37


Jeg går nå uten videre utifra at den syttiår gamle mannen som ender opp med å kjøpe denne kokosnøtta (halvpriset press) og tar den med hjem for å lage kokosdrink med sprit og sugerør, seriøst lurer på kokosnøttkjøping.
At Gaute Sortland selv lengter etter svaret.

Her kommer det.
Det er morra mi som kjøper kokosnøttene. Hun danderer i et gammelt trau med nisser, nøtter og sjokolade, (twist) og hun kaster den etter jul. Som barn drakk vi kokosmelk og spiste kokoskjøtt, men det er lenge siden og muligens et engangstilfelle, selv om jeg framover kommer til å insistere (hvis noen andre enn Gaute spør) på glad juletradisjon.


Diagonalen:
Tok en pause i meisterverksskrivinga for å lese ferdig de siste 100 sidene av Tante Ulrikkes Vei. Tenker bare på Jamal og Mo men er for tvangsdisiplinert til å påbegynne et nytt innlegg om Stovner, eller switche tilbake til den samleposten dette, først, var ment å være. Øst versus Vest.  Renberg, Sortland, Nor-Hansen og Nødtvedt versus Shakar, Durnak, Kjærstad, Elstad og Tiller. Heftig inspirert av Erlend Nødtvedts Vestlandet, der Øst er fienden og lusker på feil side av elva.

Problemet er at jeg ikke har lest Berge, Tiller er trønder, Elstad just påbegynt og tanken på et slikt innlegg overvelder meg så mye at jeg tror jeg må ha en lesepause til.

50s Jeg Nekter å Tenke.
2t hundetur med Hillevåggjengen. Ville ville vestland.
Før jeg vier meg til Meisterverkene.


 - Eg ønsket å skrive ein tekst om døden, men heile tida kom det noko i vegen -  s124



To the left, to the left:
Leser meisterverkene høyt inni meg med Tore Renbergs stemme.

- Den gongen skjønte eg ikkje korleis det me hadde vore med
 på, kunne vere ei førebuing til døden
meir enn noko anna
me gjer i
livet, er ei førebing til døden. - s32



When it's right:
Jeg intervjuet Sortland da han i 2015 var stjerneskudd på Bokbloggerprisens kortliste. Et av spørsmålene var:  Er du mer enn normalt opptatt av tida som går? Etter du har lest tekstutdraget under kan du lese hva han svarte i intervjuet.

 - Sjølv tenkte han på kor kort tid det var, og ikkje var, sidan sonen ble fødd. Og om han var meir enn normalt opptatt av tida som gjekk. Det var ein journalist som hadde spurt han om det under eit intervju i samband med den første plata han ga ut, om det var slik at han var meir enn normalt opptatt av tida som gjekk. Han var kanskje det? Han visste ikkje kva som var normalt for andre. Årstidene gjekk. Blad og blomar vaks, fall av og blei til jord. Menneske dyr, fugl og fisk. Noko blei skapt. Skjørt og uskuldig. Så blei det gammalt, stivt og hardt, porøst eller skrukkete og mjukt, og forsvann. ........  Det var vakkert og forferdelig på samme tid. Det var naturen. Slik hadde det alltid vore. Det var livet. Tida som gjekk, og livet. Det hang saman. Kanskje hadde han peika på det i en del av songane sine, men ikkje uten humor og varme trudde han. Det var ein melankoli i han som han ikkje klarte å fjerne seg frå. Ein del av personlegdommen, antakeleg. Alle veit de skal døy, men ikkje alle tar det med seg inn i livet dei lever.-  s15, Svømmekurset


Myrstråpåvirket. Bokbloggpåvirket. Det gjør meg varm om hjertet at det svaret han ga et bokbloggspørsmål snek seg inn teksten hans. Sikkert ubevisst, kanskje et spørsmål han har fått av alle landets utspørrere, men jeg velger å lese det som et high five til Bokbloggerprisen, til bokblogging, til meg (jeg svømte tross alt daglig som barn)


 - Dei sa at om ein først skulle kjøpe kaffikvern, lønte det seg å velje ein dyrare variant enn min - s98


Innsida: 
Nok utenomsnakk. På tida at boka blir åpnet.

Cirka 30 korte tekststykker som handler om - livet og døden - iflg. forlaget.
Eller livet som forbredelse til døden, som det står i sitatet over.  Døden som evig tilstedeværelse i livet. Folk som dør rett og slett. En faller ned fra en stige mens han maler. En venter på bussen med hjerteattak. En katt som blir påkjørt. Begravelser. Minneord. Minner. Tid som suser av sted. Et glimt av barndom. Sommer. Historier fra ungdommen. Alderdommen. Barnetro.

Mennesker.

Humor og melankoli. (jmf Sortland og nevnte intervju) 
De bitene jeg likte aller best i Fotturar i Norge rendyrket.
Det er godt mulig den er morsom. Jeg er en upålitelig leser når det kommer til humor. Alle andre syntes Fotturane var artig. Alle andre finner svart humor i Tillers Forandringer. Jeg må holde meg fast i rekkverket. Blir svimmel når ting går for fort. Får myrstråpsyken når livet er glimt og den eneste fellesnevner er en tilsynelatende hverdagsdød som ruver og skygger og farger livets gang ubetydelig. Jeg innser at det intense med våren er at sommeren tar over, at det vakre med øyeblikk er at de ikke kan gripes. Jeg ser at boka kan leses som en feiring av liv over død, før død, men dette overlater jeg til de med sunn mental helse og halvfulle glass.


- Ein dag får ein ikkje vere med lenger. Ein dag snart er alt forandra -
, om fedre og sønner og hvordan de vokser opp og flytter og studerer og krangler og kanskje dør i krig, og ikke snakker - og jeg er så preget av at jeg straks er fraflyttet og barnløs at jeg må tvinge meg til neste setning - Eller det vil gå heilt annleis og mykje betre. Han kjem mot meg, og det ligg der. Alt dette og alt anna. Som tusenvis av moglegheiter. -

 - Vil me hugse dette nået, må me skunde oss å ta eit bilete eller skrive det ned - s86


Jeg kunne sitert meg gjennom hele samlinga. En avsnitt fra hver tekst, men det ville blitt mørkt og dystert og ikke rettferdiggjort det som er lyst, vart og gryende. Ekstra. Verdifullt.
Skinnende, gjennomsiktig og frodig.  Føler på meg at det for andre mange vil være ei glad bok. Varm. Gleder meg til å høre de forskjellige innfallsvinklene. Til å lese omtaler.
For meg: Definitivt kortlistebok.


- Det vil komme ei tid der du tolkar verdas nyheiter å ein slik måte at du seriøst vurderer å bygge ein underjordisk bunker i hagen (du skal jo uansett ha gravemaskin for å bygge garasje på andre sida av huset) -  s122


Ellers
Bokbloggerprisen:
Det blir krig i Åpen Klasse. Sortland mot Julius mot Grensen (basert på de få sidene jeg har lest), mot dikta (jeg kanskje aldri kommer til å lese), mot Ei Sånn Jente (god), kanskje Sigrid, kanskje Berlin, kanskje røffe lykkeland eller bibel (leser snart).  For ikke å snakke om kaoset blant romanene. Satser på den ultimate kortlista.

Biosirkel:
Årets siste biorunde er få uker unna. Hårete.
Kategorier  for 2018 er under vurdering. Tipsboksen er åpnet.
 The End!