søndag 15. oktober 2017

BIOGRAFISIRKELEN 27 - METT



Hunger  (2016)
 -  Roxane Gay

Lydbok lest av: Roxane G
Kilde: Storytel.no

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 27.
Kategori: METT.



Prokrastinering  overvunnet.
Legetime er booket. Bioinnlegg levert på dato.
Hylekor og krokodilletårer fortsettes imorgen.

 - In my hunger I was never hungry -

Btw: For å bli mettere, mettest må man være sulten.
Btw: Jeg kommer til å sitere meg gjennom hele dette innlegget. 
Roxane sier det meste best selv. 


(f 1974, Nebraska, US)
Jeg har valgt Roxane Gay. (wiki)
Forfatter, professor, samfunnsdebattant, feminist, amerikaner og tjukk.
Veldig tjukk. Hundrevis av kilo. Morbidly obese, som man sier i honningmelklandet.

Hun har skrevet romaner, noveller, essaysamlinger og debattinnlegg
, og nå en biografi, om kroppen sin

 - This is a memoir of (my) body because, more often than not, stories of bodies like mine are ignored or dismissed or derided. People see bodies like mine and make their assumptions. They think they know the why of my body. They do not. -


Kort oppsummert:
Hun ble gruppevoldtatt som tolvåring, av vennegjengen til han hun trodde var kjæresten, pluss kjæresten, i timesvis, fortalte det ikke til noen, og begynte å legge på seg for å holde gutter/menn unna. Fortsatte å legge på seg. Ikke fordi hun mangler kunnskap om ernæring og trim.
Fordi kroppen er sterkere enn viljen.

- I do not suffer from ignorance where exercise is related. I suffer from inertia -

Fordi samfunnets 'fettfobi' og elendige tilretteleggelse for - people of size - gjør at hun konstant blir dratt mellom sin egen rebelske motstand mot bedrevitende og snevert samfunn og det hun vet hun må gjøre for å bedre helsa.  

Det er her det mest interessante aspektet av boka kommer inn for meg

Eg, jeg nekter å spise gulrøtter bare fordi du say so, men frustreres over at jeg må gjøre det for å gå ned i vekt, så da får eg spise muffins mens du ser på og gulrot i hemmelighet, for noen må kjempe for større stoler på kafe, større toleranse for forskjeller, aksept av tjukkaser, selv om jeg egentlig vet jeg burde slanke meg, vil leve lenge, vil ikke snakke om det, men ingen andre gjør det, argh og argh, og egentlig vil jeg bare være i fred...

 - eller mer presist og eloquent:
- Fat shaming is real, constant, and rather pointed. There are a shocking number of people who believe they can simply torment fat people into weight loss and disciplining their bodies or disappearing their bodies from the public sphere. They believe they are medical experts, listing a litany of health problems associated with fatness as personal affronts. These tormentors bind themselves in righteousness when they point out the obvious—that our bodies are unruly, defiant, fat. It’s a strange civic-minded cruelty. When people try to shame me for being fat, I feel rage. I get stubborn. I want to make myself fatter to spite the shamers, even though the only person I would really be spiting is myself -

Farlig skrustikke.


Hun leser lydboka selv.
Det er monotont, men brytes av en nesten umerkelig Jamie Oliver lesping, som utrolig nok sjarmerer lenge nok til at jeg plutselig befinner meg mellom linjene, mellom hjerne og kropp. I raseriet, sårbarheten og den evige kampen mot kilo, samfunn, og fortid. Eller. Den evige kampen med å ignorere kilo, samfunn og fortid. Late som man ignorerer.
Stenge seg inne. Fortrenge. Kontrollere.

- The bigger you are, the smaller your world becomes -

Paradokset er at hun har valgt et synlig yrke.
Hun underviser. Foredrar. Debatterer. Lar seg fotografere.
Publiserer alle sine lengsler, skam og daglige obesityutfordringer i bokform og på nett.
Slik at alle kan lese. Om voldtekt og mishandling.
For små stoler. Dobbelseter på fly. Tilretteleggelser. Smerter.
(foreldrene hørte for første gang om voldtekten i denne boka)

- As a woman, as a fat woman, I am not supposed to take up space. And yet, as a feminist, I am encouraged to believe I can take up space. I live in a contradictory space where I should try to take up space but not too much of it, and not in the wrong way, where the wrong way is any way where my body is concerned -
 Teksten i et nøtteskall.

Mot slutten av boka brekker hun ankelen. Den bare knekker. Snaps. Under vekta. Hun havner på sykehus på ubestemt tid. Kontrollen er borte. Dødsangsten påtakelig. Forandring er i emning.

Kan legge til at hun i begynnelsen av denne biografien nevner vektnedgang.
Jeg har glemt hvor mye.  Vi kan late som om det ikke er viktig.
- It is a powerful lie to equate thinness with self-worth -


Innsikt?  Hennes dissekering av realityshows. Biggest Looser og lignende.
Sterkest? Voldtekten og dens følger.  Skammen.
Skurr?  Det jeg likte best er også det som skurrer mest. Offer/ikke offer. Min feil/din feil.

Å lese denne boka var litt som å ikle seg såkalt fatsuit også vandre rundt i gatene og la seg forarge over alt man til vanlig ikke tenker på.  Lik slike rullestoleksempler man med jevne mellomrom ser på tv.  Forskjellen er bare at kilo kan bekjempes.
Roxane vet det. Fatsuiten vet det.
 - det er ikke nok å vite
 - som den gangen jeg nektet å slutte å røyke pga alt gnål om - røyking dreper -
 - istedet sporttapet jeg over advarslene på pakken og trappet opp

 Vi har begge vondt i ankelen..

- The story of my life is wanting, hungering, for what I cannot have or, perhaps, wanting what I dare not allow myself to have -



Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
HÅRETE (Bigfoot to Heavy Metal)
Bloggdato er 15.desember 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:

søndag 1. oktober 2017

2017: NORSKEBØKENE 1

Joggeblogg: Fremdeles betent/syk/cracked ankel. Etter 6 uker på rævva har jeg nå resignert og overgitt meg til alternativ trening. Ellipse, sykling, spinning, svømming, og senere idag, for første gang, with trepidation, aquajogg. Teknikk er finstudert på internett. Det er bare å snøre seg fast i metalltrappa, ta av brillene og late som om ingen ser meg  Nei, jeg har ikke vært til doktor ennå. Hun sier bare piller og foten i været.  Run through the pain - er beskjeden jeg trenger.



Over til norskebøkene.
Prepared to be inspired eller demotivert.
Jeg har, til nå, lest 11 norske, Bokbloggerprisnominerbare bøker, av året.
11 av 20. 9 igjen til måloppnåelse. Høsten har såvidt begynt.
1 av 11 er skrevet om, i bioomtale, Anorektisk 

10 bøker er altfor langt for en samleomtale.
Jeg gjør det enkelt. Begynner med sist leste og arbeider meg bakover.
-----------------------------------------------------



Barsel  (2017)
 - Kristin Storrusten

Kilde: Lesereks. Tiden
Sjanger: Dikt
Nominering?  Tja..
Bloggere? Neste alle f.ings sammen!  
Anita, Tine, Bjørg, Beathe, Elisabeth


Ifølge lista er Kristin Storrustens Barsel siste norske lest. Det er ikke helt sant, hadde bare glemt å føre den på. Føler vel også at jeg sa nok om den i forrige innlegg.  Gamle mødre, såre pupper.

Jeg likte den altså, bare ikke like godt som andre. Liker jeg det jeg har lest om den bedre enn selve boka.  Bjørgs omtale feks. Det er tydelig at den angår mange og at det er altfor lenge siden jeg fødte barn. Den er kanskje litt jacobsensk på den måten. Den treffer de som kan relatere, de som har opplevd lignende, pluss de som vurdere moderskapet og tror at et er slik det er, alltid, eller slik det kommer til å bli = de som detaljert familieplanlegger, eller av andre grunner har utsatt befruktninga.

De over 30. De er det enda flere av enn furet-værbitt-øy-born.
En bit av meg er der selv. Framtidsmormorbiten.

Favorittdikt:
Det om søsken.

Men hvilken kriterier er det du egentlig har?
spurte ekspeditøren  utålmodig
Han hadde vist frem åtte ulike mobiltelefoner.

Bare ett

Kameraet må være klart så raskt at jeg rekker å ta bilde av
søskenkjærligheten
-----------------------------

Fra barselspermisjon til bleiebukser




Nesten Menneske  (2017)
 - Biografien om Julius
 - Alfred Fidjestøl

Kilde: Lesereks. Samlaget.
Nominering?  JAAAA.
Bloggere? Ingen funnet.


Jeg hadde helt glemt at jeg var midt i apemålgruppa.
At jeg var den eneste som i sin tid gråt bøtter til We Are Completely Beside Ourselves, mens alle andre bare..  lettvekter.... skulle aldri vært på kortlista...  #bookerloosingitsedge.  Den handler også om chimps som blir tatt hånd om av vitenskapen, vokser opp i søskenflokk, vokser seg for store og sterke, og ender opp i bur. Vel, egentlig handler den om søstera til sjimpansen, men den var bare så forskrekkelig trist, der hun stod i buret og ropte - don't go -  alone -  på tegnspråk.
Drypper tårer bare ved tanken.

Jeg hadde aldri lest denne biografien om Julius hvis jeg ikke på forhånd hadde sjekket at han levde i beste happy velgående. Hvis ikke biograf Fidjestøl selv hadde troppet opp på Samlagetfesten og forsikret de vindrikkende masser om at Julius nå var king of the castle og alfamale med stort harem og tallrike etterkommere.

Handler om Julius: Oppsummert:
Kjendissjimpanse, født 1979 i Kristiansand Dyrpark.
Ble avvist av mora, ble syk og flyttet som spedsjimp inn hos 2 ulike menneskefamilier.  Dyreparksjefamilie Moseid, og dyrlegefamilien Glad. Planen med denne vekslingen var at Julius ikke skulle knytte seg for nært til et sett omsorgpersoner, og at en tredje familie, sjimpansene, skulle introduseres straks han var frisk.
Slik gikk det ikke.

Ulike komplikasjoner gjorde at tilbakeføringa til dyreparken stadig ble utsatt, som førte til at tilknyttinga til menneskene vokste seg sterkere, som igjen gjorde han mer fremmed for apelivet. Midt i denne utfordrende prosessen blir han barne-tv kjendis og dyreparktrekkplaster.

På tv-skjermen feiret Julius bursdag, lekte med menneskesøsken og levde fornøyd dagligliv.  Bak kulissen var livet langt mørkere. Apeflokken godtok han ikke. Julius var utilpass, utagerte, bet og rømte. Menneskene rundt, famlet i blinde, prøvde seg fram, jaktet vitenskap og nye eksperter, men måtte ta det meste på strak arm da det var lite forskning og erfaringer å bygge på. Normalen var å kvitte seg med  vanskelige sjimpanser.

Intensjonene var de beste, men ikke alle beslutninger var gode.
Tenåringsnykker og oppførsel ble dysset ned, og hadde det ikke vært for at selve dyreparkdirektøren var adoptivpappa og Julius selv profilert, er det ikke sikkert han ville levd i dag.


Alle rødstripete bleiebukser endte sine dager på midten fødeklinikk, believe me I know
oldtidssitat:  mamma sjååå, æ har på juliusbukse...


Som sagt, midt i målgruppa.
Var i den aller mest påvirkelig alder da Julius rulet tv-skjermen i rødstripet bleiebukse. Jeg har ingen distanse, filter, eller praktisk fornuft når det kommer til triste dyreøyne. Sjimpanser ser alltid sønderknuste ut. Jeg skal heller ikke underslå at skjer fæle ting mellom disse permene. Det verste skjer med andre, i andre parker og land, tidligere individer som har blitt utsatt for forskning og/eller underholdningsindustrien, og slengt bort når de ble for store og farlige. eg, Julius' bror, Ola, som ble solgt til Sverige, brukt i utallige teaterforestillinger, før de solgte han videre til Thailand.

Eller, flokkmedlemmer som blir avlivet i stillhet for de forstyrrer dynamikken i flokken.
Eller, mennesker og sjimpanser = grusomme med hverandre.
Eller, la oss fokusere på at det går bra med Julius. Han har folk som bryr seg
, det skjer verre ting med griser og høns...

Happy Endings!

----------------------------------------------------------
Fra bleibukser til nok en barselspermisjon. 



 Verda er en Skandale 
- Agnes Ravatn (2017)

Kilde: Lesereks. Samlaget
Sjanger: Essays
Nominering?  Yes siree..
Blogger? Enda flere enn Storrusten:
Tine, Anita, RoseM, Elida, Marianne, Elisabeth

 Ramme
Agnes Ravatn benytter barselspermisjon til å flytte på landet. Planen er 6mnd skriving og intervjuing av nabo Einar Økland.  Forutsigelig nok liker hun seg godt at hun aldri flytter tilbake til Oslo. Yet..
 - muligens er dette også en sånn 30+ ting

Jeg er boybandfangirl av Ravatns essayskriving.
Men hver gang jeg skal forklare hvorfor jeg liker skrivinga hennes så godt, blir jeg stum. Finner hverken ord eller noe konkret å sette fingern på. Ikke likte jeg romanen hennes særlig heller. Kanskje er det nettopp der det ligger?
Mangelen på overdrevet, svært, svulstig?

Luksusfellenyansen av språket - og livet.

Altså: Skulle jeg selv skrive om å flytte på landet, ville jeg fokusert på hvordan det IKKE fantes fiberlinjer, at man måtte venne seg til biodo og spare i 10år for så å bruke alle sparepengene på renseanlegg, at plankene faller ned, at støvsugern, ehm, ikke virker.. trailerthrash-landet, forførende og vakkert, men ikke moro for andre enn de som liker BigFoot og Domesdayprepp serier meg

Knekkebrødbaking, prokrastinering, forfatternaboer, penneshopping og fancy oster kan vi alle le av. Le lettet av.  Ravatn beskriver det livet jeg skulle ønske jeg levde på facebook, hvis forestillingevnen var bedre. Og hun gjør det liketil. Likandes.
Skriver lettbent nok til at jeg, sjokkerende, ler.
Ikke prøver hun å være morsom. Heller.

Eller. Hun er så finslepen at det framstår som om hun ikke forsøker. Finmotorisk. Elegante grep og vendinger. Her finnes ingen slitsomme - håhå hør denne vitsen.
Ingen krampeaktige artigheter.
Det ville blitt gudsjammerlig kjedelig standup.
 Men i bokform, i essays, er det perfekt.
-------------------------------------------------------

Fra landsted/hus på landet til hytter.



Elster, Andresen, Dahl
 - Per Schreiner  (2017)

Kilde: eBokBib
Sjanger: Roman
Nominering? Ja
Others?  Tone





Ære være eBokBib
Jeg har iløpet av høsten lest hele 3 Schreinerbøker. Årets og bakover, der den bakerste er en novellesamling, og best likt. Det mer fremmedgjort det bedre.

Likevel kan jeg se at han har utviklet seg gjennom bøkene
, moderert, flikket og normalisert.

Et Schreinermenneske anno 2017 er noe ganske annet enn det var i 2014. Fremdeles overtenkes, planlegges og vurderes det, manisk, kynisk, frenetisk, men årets hovedperson har ihvertfall tilnærmet normale relasjoner og omgir seg med mennesker.  Reaksjoner og utsagn er kalkulert med best mulig utgang for forteller/hovedperson, men det resulterer denne gangen i en tilsynelatende, utvendig harmoni, der novellesamlingmenneskene støtet fra seg og forble alene.
Ensomheten kan ingen unnslippe.

Story:
Det handler om hytter. Og Arv.
Hvis du tror det høres kjent ut har du lest for mange Vigdis Hjorth anmeldelser,. Her er hyttene allerede fordelt. Det er mine og dine hytter, store og små hytter, på fjell, ved sjø. Historier om hytter. Historier til hytter. I den grad det forekommer søskenproblemer er det basert på hvem har stor, blankest eller mest moderne. Massivt er sjelden best, autentisk er bedre, utsikt vinner kongerriket. Egentlig vil ingen besøke disse hyttene, ihvertfall ikke de ektefellen har arvet.

Man trives best på sin egen. Men innrømmer det ikke.

 - Hvis jeg må velge en favorittdag i året, vil dagen da vi drar hjem fra påskefjellet komme høyt på listen -

Det er svigermødre, gardinoppheng, tradisjoner, forventninger og irritasjoner.  Underholdende. Og veldig gjenkjennelig. Universalnorsk og folkesjel. Sånn det er og sånn det  burde være, (sier jeg som ifjor fant ut at jeg er den fødte norskenisse). Akkurat som man aldri bytter julegaver, selger man ikke hytta man arver. Igjen, luksusfellegreier, norskeveier, jeg tar for gitt at hyttesalg for å overleve bare skjer i andre land. Luksusfellen fungerer best når man fortrenger at man vet bedre.

Per Schreiner har også skrevet tv-serie sammen med Erlend Loe.  Kampen for Tilværelsen. Denne ligger på HBO og anbefales varmt. Liking av Erlend Loe er ingen forutsetning. Alle høstens 3 Schreiners har jeg likt bedre enn Tatt av Kvinnen  ( min favoritt Loe).

-------------------------------------
 

Neste bok ut skulle vært
Helga Hjorths Fri Vilje.
Det virker skjebnebestemt. Glidende overgang fra hytter og søsken. Åpningskapittelet i Juliusbiografien heter sogar Arv og Miljø. Det er bare det at jeg ikke har bestemt meg for hva jeg synes. Jeg likte boka. Hadde en formidabel leseropplevelse Var på forhånd frustrert over Vigdis' stadig mer latterlige fornektelser. Likevel har jeg ikke landet. Følelser og hjerne spiller ikke på lag.

Sparer den derfor til norskrunde to, eller tre.
Skal ting først henge sammen kan jeg like gjerne parre henne med Helga Flatland. Berøringspunkter en masse.
Navn, søsken og forskjellig syn på virkeligheta.
Moderne Familier..

2017 er så langt er gledelig norskeår.
Bedre enn ifjor. Er stort sett positiv til alt jeg har lest, og har en stabel jeg gleder meg til. Morten Øen, Tore Renberg, Lotta Elstad, Carl Frode Tiller, Gaute Sortland. Utover det er jeg åpen for forslag. På sakprosasida skal jeg ihvertfall lese Berlinerboka , Hompland og Martha Norheim, kanskje noen dikt, eller ihvertfall noveller.
Forslag, forslag, kom med dem..

 Done!


onsdag 20. september 2017

BOKBLOGGERTREFFSTREAMEN 2017

Alle bøkene jeg skulle ha med til bokbloggertreffets bokbord, før jeg ble lat, la igjen alle hardbackene, og besluttet at ingen ville ha 3.stk St.Aubyn i hulterbulter rekkefølge, selv om de resterende ligger på storytel, godt lest og allerede hørt av meg (utenom den aller siste),  til tross for at firern er 1001bok. Orket ikke bære.



Jeg har lest ALLE bøkene på bildet.
Jeg har skrevet om 2,  Charlie Chaplin og Graham Greene. Grei prosent.
5 av disse bøkene har nå fått nye hjem, som betyr at jeg allerede sirkler rundt oppdateringsknappen i påvente av omtaler. De kommer.  For er det en ting jeg vet om bloggtreff er det at lese og skrivelysten våkner. Full bloom.

Se nu bare. Allerede. 5.stk deltakere:
Marianne, Monika, Berit, Tulleruska og Elida

Sa jeg det ikke?
I helga gikk det årlige Bokbloggertreffet av stabelen.  #bokbloggertreffet2017.
3 dager til ende. Denne gangen uten prisutdeling av Bokbloggerprisen, men inkludert paraplydrinker, forlagstreff, middager og utallige diskusjoner. Times they are a'changing.  Neste år, feks, blir det Bokbloggtreff i Stavanger. Der hvor olja renner og pelikaner gir ut bøker. Ryktet sier at Knaus selv møter oss på flyplassen.  Ryktet sier også at det blåser og man kan legge igjen finkjolene hjemme.

Det er bare å glede seg!

Og hvis du lurer på noe, om prisen (spør østen), om treffet (spør vesten).
Om hva som helst bokbloggrelatert, spør facebookgruppa.

Ryktet sier at de har ansatt rekrutteringsminister der borte i vest, så her må det bestilles room and board straks, før datoen er på plass og det blir fullt i herberget.
No chances. No vacancy.


Fra søndagens #tvangslesingskafe. Det leses Nina Lykke, Lotta Elstad, Patrick O'Brian, Anne B.Ragde. Sebastian Barry, noe mannmedhettefantasy, også har jeg glemt hva både Siljene og Monika leste.


 Temaskifte.
Bloggeren byr på seg selv.

Bokbloggtreffrelevans?  OpenMic på litteraturhuset fredagkveld, der håpefulle poeter kunne åpne sjela på vidt gap foran et litterært interessert, takknemlig publikum. Pluss en stadig tilbakevendende diskusjon om det var lettere å være mor i gamle dager, eller om det er nok et eksempel på hva man i oldtiden (før 2000) ikke snakket om. Selvfølgelig med bakgrunn i årets forlagsutsolgte diktsamling Barsel  (av Kristin Storrusten).
 - ei diktsamling om å få barn og føle alle ting på en gang... (iflg. forlaget)
 - ei diktsamling som viser hva som skjer når man føder barn etter 30  (iflg.meg)

 Digresjon:
Ikke noe galt med gamle mødre, men man kan ikke underslå at dødeligheten og skjørheten er sterkere tilstede som 30+ enn da man var 22, og jeg ikke hadde flyskrekk engang. Man hadde ihvertfall ikke sure sjefer, tidsklemmer og borettslag. Brystbetennelser florerte, fordi man ennå ikke hadde sluttet å røyke på vintertrappa (fuck mortality), men det var ikke så nøye, Anna fikset alt.  Den gang hadde guru Anna Wahlgreen ennå ikke falt from grace, og så lenge man step by steppet seg gjennom svenskerådene fødte man som seler, sov hele natta med baby på selvbetjening i senga og våknet opp slankere og mer veldreid enn før man lot seg lure til å hoppe av i svingen.

Annasway:  Kolikkbarn er barn som tror de sulter hjel, for til melka tyter ut alle kroppsåpninger, clean and repeat, skulle barnet sovne, vask med kalde vaskekluter. Må du amme på hver eneste kafe i trondheimby, do it. På bussen. I kiwikø. Do it. 

Trøsting er like teit som å tro hunder jobber for kos (tenk slike finnes).
Med barn nr.2, var det wahlgrensk fra dag 1. 

Det er et tap for pk barselsmødre 
at barna ryktet sier at Anna var mest opptatt av sex og fyll.


Middag på litteraturhuset. Samtaleemne: Skank eller rødspette eller rekesalat.


Tilbake til å by på seg selv:
 Det eneste diktet jeg har skrevet i hele mitt liv, skrev jeg som studerende alenemor til 2. Forfattet til et online diktnettsted i 2001, for fullfartmoroskyld, i tilnærmet hemmelighet, dog ikke så hemmelig at det ikke dukket opp under juletreet til ekstrem familieforlystelse. Innpakket og innrammet.
Kjærlig hilsen Sister Dear.

Burde muligens kalt det Freudinas Slip  (jeg var mer enn sunt opptatt av psykoanalytisk litteraturteori). Vi hadde vårt vårt i gamle dager også. 

Diktet står i bokhylla, som en evig påminnelse.
Det skal mer til å produsere litteratur enn staving.
Kjøkkenskuffa inneholder kun døde batterier og plaster.


Picture it:  Litteraturhusets kjeller, skjerf, parykk
 og barn hjemme som griser med syltetøy.


Takk til alle for vellykket, underholdende og inspirerende treff!
Lover at neste innlegg handler om bøker.

søndag 3. september 2017

BIOGRAFISIRKELEN 26 - GALSKAP/ONDSKAP


Belle Gunness  (1978)
 - Massemordersken fra Selbu
 - Hans Melien

Kilde: Biblioteket

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 26.
Kategori: OND og/eller GAL.




Kapitulasjon.
Jeg skulle lese 2 gunnessbøker, men ukene tikker og jeg har tatt til vettet. Gir meg etter 100s i morderbok nr.2. Det får holde, selv om den er mye bedre, både i form og innhold en enern (Melien). Det eneste Meliens bok har å vise til er kryss. Oldtidskryss. Boka er fra 70s. Den gang strevde man tydeligvis ikke så hardt med å lage gode historier av biografimaterialet sitt. Virkelighet var nok. Det at man hadde en grisk, gal ond massemorderførkje var nok.


Jeg har valgt Belle Gunness fra Selbu.
Formerly know as Brynhild Paulsdatter Størseth.
Ei dame alle hadde hørt om utenom meg.

 Rot/prokastinering/beslutnigsvergring/syt:
Skulle egentlig skrive om Selma Lønning Aarøs. Hennes Løgnaktige Ytre, (om Anna Munchs lidenskap for Knut Hamsun), deretter Anna Munch kontra Helga Hjorth fordi alt plutselig måtte settes på hjorthpause. Ble forsinket av alle skriveriene og goodreadssdiskusjonene om bookerlanglista, og Morten Øen som plutselig hadde fire bøker om Frank, og ankelen som bare sa takk for seg i skogen, i en nedoverbakke. Hunden dro meg ned og jeg klamrer meg til at jeg bare landet skeivt, mens innvendig, deep down, vet jeg at dette er en overbelastning jeg har ignorert altfor, ALTFOR, lenge....


Så da sitter jeg her, i en selvmedlidenhet så hemmelig at jeg må skrive dette avsnittet med lyset slukket og øynene lukket (no worries, i gamle dager gikk vi på touch-kurs, og øvde på middelaldermaskiner, natt er ingen hindring for tastediare... en selvmedlidenhet, man selvfølgelig ikke kan innrømme, selv om man skal til tannlegen om 2t, for man har  da perspektiv, og har jogget det på seg selv, lest på seg, lest om andre, kjenner andre..  dette er joggefridag 7, det finnes ikke en artikkel om tendonitis på internett, jeg ikke har lest...


altså
Belle Gunness
Ond eller gal eller grisk?

Født på husmannsplass i 1859. Litt rar, uglesett, muligens mobbet, ganske sikkert oversett, lynende kjapp på skolen, søster i Amerika, kanskje tvunget til abort, som noen mener beskriver hennes antipati mot menn, (fordi man må hate menn for å drepe menn?), ingen penger (menn hadde pengene), og jeg ser nå at det kan se ut som om jeg prøver å innlede med grisk, not crazyevil, bare golddigging bitch, en opportunist som kun gikk etter pengene
, og like gjerne kunne økset ned kvinner
, hvis de var like lett å lure
, med gårder å selge (?)

Søsteren Storebrynhild betalte for Amerikabillett, 1881, og hun bor lenge med søsterens familie, før hun gifter seg med Sorensen, som hun lever sammen med i 14år, før han dør på mystisk vis, hus brenner ned, feite forsikringsjekker havner i Belles lomme, og hun krangler med søstera for hun ikke får adoptere et av tantebarna. Visstnok kan Belle ikke få barn selv, likevel har hun huset fullt av unger, minst 3, pluss pleiedatter. Fosterbarn ingen vet hvor kom fra, bare at de endte opp døde, i den brannen der Belle muligens også døde, eller forsvant.

Jeg foregriper
Back to kronologien, som, jeg innrømmer, går på minnet, store linjer, tåkete rekkefølge. Hun tar med seg pengene. Kjøper gård i Indiana, La Porte. Der faller ei kjøttkvern ned i daværende ektemanns hode (nr2). Alle er igjen mistenksomme, men Belle snakker godt for seg, er venner med sheriffen, går i kirka og er på alle måter et hederlig (og ehm skremmende) kvinnfolk. Forsikringspenger får hun selvfølgelig også utbetalt.

Det er her den offisielle seriemorderkarrieren starter.
Hun begynner å avertere i skandinaviske aviser, etter giftesyke ektemenn med lite vett og mye penger. Skriver innsmigrende brev på norskamerikansk som får menn til å krysse kontinenter i hemmelighet, ravende av begjær, med alle pengene innsydd i frakken. Selg gården, sa Belle. Ikke si det til noen, ikke hvor du skal, ikke hva du skal, lokket hun. De kom i horder, over 40, antar man.
De kom. De forsvant.
Belle ble stadig rikere.

“Personal — comely widow who owns a large farm in one of the finest districts in La Porte County, Indiana, desires to make the acquaintance of a gentleman equally well provided, with view of joining fortunes. No replies by letter considered unless sender is willing to follow answer with personal visit. Triflers need not apply.”


Det ble murret i bygda. Det ble gjort halvhjertede undersøkelser. Drengen  (Lamphere) som også en periode tjente som elsker, plapret sjalu i fylla, men det ble ikke ordentlig trøbbel for Belle før våren 1908 da (frier) Andrew er løsmunnet, både til broren og på svir. Da han forsvinner begynner (bror) Asle og stille spørsmål og sende brev.
Plutselig brenner gården i LaPorte. Alle blir antatt døde.

Det er her 70s talls boka slutter og den fra 2005 begynner.
Hans Melien er opptatt av å gjenfortelle historien. Denne historien blir kjapt oppsummert i forrordet i Sheperds bok. Av en sambygding. Torger Størseth, som hadde slekt oppvokst rett ved siden av Belles familie, og vet alt, mer sannsynligvis enn forfatteren, og forteller så detaljert og medrivende at da han var ferdig, var jeg ferdig med Belle. Utlært.

Resten handler om rettsaken
De gravde opp makabre mengder levninger etter brannen, barn, menn og kvinner, oppkappet med øks, i ulik grad av forråtnelse. Det gikk også rykter om at Belle hadde mafiaforbindelser i Chicago og hjalp de med å kvitte seg med lik. Om Belle selv lå i ruinene er det fremdeles ingen som vet. Man tror i dag at hun døde i California i 1931, fengslet for giftdrap, under falskt navn, (selvsagt).

Under avdekkingen og oppgravingen av gården i LaPorte pågikk ble byen delt. Noen mente kvinneliket var for spinkelt til å være Belle. Andre så seg blind på ringer, tenner og andre plantede eiendeler. #Belleisdeadandframed #Bellelivesandwillcomebackandgetyou  med variasjonene #'twasthestableboy #sheisthedevil #suchagodfearingnicewoman ..

Rettsaken var en datidens medieproduksjon. Slektinger kom reisende for å identifisere savnede brødre/fedre/sønner. De prøvde å anklage drengen (Lamphere), fingre ble pekt mot slappe lovhåndhevere (sheriffen), advokatene var sleipe og ubrukelige, tenner var antatt plantet i ruinene, Belle var muligens et geni, som lusket i buskene, eller det hinsidige med øks og det var best å si minst mulig.

Hadde det ikke vært for bror Asle
, hadde det hverken vært skandinaver left i Amerika
, eller barter i Trøndelag.

Idag er hun kultkjendis i USA og i Selbu.
Filmer er laget. Teater. Bøker skrevet. Kjælenavn florerer. Lady Bluebeard. Mistress of Murder Hill (forøvrig originaltittelen på 2005boka). Hun har eget øl, oppkalt heavymetalband og er turistmagnet.
De som vil kan bestille både sweatshirts, caps og kaffekopper med Bellesitater på.
#triflesrneednotapply

Hvorvidt hun  var gal, ond eller grisk? (= genial?)
All of the above. Ihvertfall skremmende, og diger. Det er godt mulig svaret på dette ligger i de 200s av Gåten Belle Guness jeg ikke har lest. Things to learn. #willletyouknow!
Wiki for de som vil ha detaljer, eller se groteske bilder
Internettsøk for de som bare vil kjøpe klær.




Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
METT, METTERE, METTEST.
Bloggdato er 15.oktober 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:





torsdag 27. juli 2017

SMALLTALK OM BOKHØST/BIOS/BOOKER

Uavhengig av 25+ og strålende sol. Sopp betyr høst og sommern er derfor offisielt over og avblåst. Det var fint med sol men alle vet at høst er bedre. Man slipper solkrem. Man slipper pollen. 



5 uker since siste confession blogginnlegg..
Det var aldri meninga å ta sommerferie, men plutselig, ut av det blå, strømmet slekta på, for å inspisere og ta i bruk den nye utedoen. Dattera flyttet inn i hytta. Og jeg mistet alt initiativ og henga meg til late joggeturer, lange frokoster, tidsreiser og menn i kilt.  
En mann i kilt, Diana Gabaldons Jamie Fraser. Nettopp ferdig med bok 5. 55t i pre-borgerkrigs-amerika. Mer er det ikke å si (ennå). Det er tre bøker igjen. (og en uendelig mengde novellas, noveller, som jeg ikke har tenkt å lese).  


Biografisirkelen 26
Hadde det ikke vært for den stadig mer insisterende bookersumminga hadde jeg sikkert tatt bloggpause fram til biofristen. Som forøvrig bare er 2 uker unna. Ondskap/Galskap. Dette er å anse som et spark i baken. Det holder ikke som unnskyldning at det ikke er ondt bioblod på bookerlanglista. Om høsten er man som bokblogger uovervinnelig.
Man rekker alt! Hvem vet hva de skal lese?
Hvem har lest? Hvem? Hvem?
Frist 15 august. 
 Gal, ondere, ondest.


Man Booker 2017
Langlista kom i natt, og består stort sett av briter og amerikanere jeg har lest før, eller ihvertfall, kjøpt før, lastet ned før, likt og/eller forkastet før. Nesten alle har også hatt kortlisteplass før. Bla; Ali Smith, Zadie Smith, Arundhati Roy, Moshin Hamid, George Saunders, Sebastian Barry.  Bautaår.

Ei av bøkene er allerede lest, takket være labben, Lincoln in the Bardo. Ei bok, så vanskelig at jeg mistet trua både på egne evner og literary fiction. Alt du trenger å vite, kan du høre av andre, start med AnnHelen..

Jeg kunne vært idealistisk og startet med de ukjente nykommerne ( Mozley, Fridlund, Shamsie, sistnevnte var forresten på Lillehammer), men trosser erfaringen og velger den praktiske, minste motstandsvei, = bøkene som ligger på storytel (Zadie Smith, Hamid, Roy, Whithead (på svensk, straks), McGregor.
Med flaks er det hele kortlista.

 Exit West, eller Swing Time åpner ballet.
Må bare speedferdiglese Maestrooppfølgerne Domina (sukk)
og ei lydbok om sørstat, incest og hester, først Sport of Kings (sukk). 
Hele langlista + Lista over hvor mange bookerbøker jeg har lest, alltime..
I år, som ifjor, kan bookerbøkene også norsk diskusjonstråd på goodreads.



 3stk Øenbøker. Forlaget og media prøver å late som ikke hører sammen.


Norsk bokhøstvarsko;
Årests mest etterlengtede postapokalypse: Morten Øens Norge om Våren
er ei seriebok, eller mulig trioavslutter. Om Frank. Han som dukket opp som Mørtens hjelpende hånd i Tellemarck, og også er hovedperson i boka Likevel Lysner Det fra 2011. It is shocking.

Denne første boka ramlet jeg helt tilfeldig over på salg, på Eldorado, ifjor.
Så glemte jeg den bort. Så leste jeg bakpå.
 - en kunstsatire om da Frank spilte inn kultporno -  (ikke sitat)..

Det virker nesten som om forbindelsen mellom bøkene blir bevisst utelatt. Kanskje fordi førsteboka er for drøy? Kanskje er den fullstendig frittstående og den eneste sammenhengen er at Øen bare kan 2 manne og 1 hundenavn, ja, Blondi er også med i årets bok. Gleder meg til å lese, men er frustrert over ekstraarbeidet. Har ikke tid. Tvangskronologismen gjør det umulig å seile utenom Lysner..
Hvis det da er første boka?
Øen har skrevet 6 romaner.
Kanskje de alle handler om Frank/Morten?

Calling all Tellemarckfans
, dere må starte nå,  nomineringsfristen er rett rund hjørnet..




Latmannssommeren er, som sagt, offisielt over.
Hva jeg egentlig drev med, istedet for å forberede meg til høst og booker? Kjapt;
  • Lesing?  Allerede nevnt, men pur underholdning; Outlander og Maestro..
  • Jogging? (bygger mengde ikke fart, som er det samme som å si at jeg subber av sted, med hund, plukker markjordbær og stopper gladelig ved hver sølepytt og skyggeflekk.  Vurderer halvmaraton i septemer (OM), som foreløpig er mer komfortabelt enn å flikke på 10km persen. Å løpe fort er mye mer slitsomt enn å løpe langt..
  • TV?  Etter at mannen avslørte at han ikke husker forskjellen på Cercei/Khalisee, og blir  blank i trynet hvis jeg stiller spørsmål om Jon Snow. Jon Snow? Ble det nedlagt forbud mot Game of Thrones 7, før hele greia var sett på nytt - og alle spørsmål kunne besvares. Renly? Brotherhood?  Er nå på starten av s4, og holder på å sprekke av utålmodighet.
  • Har også sett Orange siste sesong (tok seg opp), Friends from College (sånn passe), alle Sandra Bullocks filmene som plutselig dukket opp på Netflix (mimring) + NRKreality om forhold og alle sesonger Norsk Attraksjon.
  • Landlige sysler?  Hønepass med kyllingklekk. Mer jordbær enn noe menneske burde spise. Pollenskit. Hyttemaling. Staycation, som jeg nå har lært at det heter (takk Haruhi). 
Back in business.
Bokhøsten kommer
Tips mottas selektivt..