søndag 5. november 2017

NORSK 2017: CARL FRODE TILLER


Begynnelser  (2017)
 - Carl Frode Tiller

Kilde: Biblioteket (lyd) +
Leser-e-eks Aschehoug
Lest av: Jan Martin Johnsen
Nominering BBP17? Shantay, you stay..
Andre bloggere:  Rukla
Anita, Randi, Bjørnebok, Kleppanrova, Rose-Marie,


Btw:  Ting som surrer. No Anmeldelse. Connect the dots.

Tiller har hatt flaks, like før jeg plukket opp Begynnelser, sluttet jeg med lesing og henga meg til podcastlytting. Det var ikke plass til flere historier i hodet mitt. Flaks.  Siste bok lest framstår plutselig som den eneste boka jeg har lest i år og alt jeg hører, alt jeg ser, om det er humor, kultur eller hundepodcaster, smelter sammen med Begynnelser.

Kanskje ikke så rart at min maniske plan om å lytte meg gjennom alle Lørdagsrådepisoder siden 2012 sammenfaller med - depressive trønderoppvekst (mistenker at mange forfattere bruker Lørdagsrådet som plottresearch og dilemmaløser. Vigdis I'm looking at you..).  Ikke rart heller at det dukker opp brukbare ting i litteratursegmentet. Hundepodcaster derimot? (å prøve å gjette seg til hva 'folk' vil).

Det eneste egentlige rare er at jeg har sluttet å lese.
Jeg har sluttet med løping også. Forfallet fanger. Alt jeg tenker på.


RuPaul says:, Reading is fundamental (og da snakker vi ikke om kanoner)



Oppsummert.
Historien:Trøndelagen: Mental helse:
Terje og Anita vokser opp med deprimert, drikkfeldig mor. Faren forlater dem. Flytting. Ungdomstida er turbulent for begge søsken. Anita søker utover mot rebelsk utagering og bitterhet, mens Terje søker inn og med tiden evner å rykke seg selv opp med rota. Forlater bygda, utdanner seg, gifter seg (Turid), får fast arbeid (kommunal miljøverner), får barn (Marit) - før han til slutt blir innhentet, overveldet å gjør ende på alt (selvmord).  

Vi starter på sykehuset
Nei, dette er ingen spoiler.  Selvmordet åpner historien. Terje smeller inn i et vogntog og begynnelsen blir slutten, deretter går det bare bakover, i små og store hopp, alt fra få timer til flere år.  Tiller er struktur og samtidssmart og har sortert boka i omvendt rekkefølge.

Et resultat av helt vilkårlig avsnittstokking. 

I Aschehougpodcasten, i samtale med Lisa Tønne,  (Der mest kuriøse var at Tiller ble overlykkelig da Tønne  bemerket at boka var full av svart humor. Noe Tiller påstod bare de beste leserne plukket opp. Enig?), sier han at dette er så vi istedet for å fokusere på plottet (HVA skjer) skal vie all vår tid til HVORFOR. 

Det fungerer.
Selv den mest plotthungrige (meg) ble drevet inn i konsekvenser, warums og livsløp. Jeg leser som jeg skal, og elsker det. Ingen overraskelser- Jeg er Tillerfan. Elsker rytmen, kranglinga, ubehaget, mørket og tilfeldighetene. Ingen overraskelser. Alt kjent. Terje er en tillerkarakter. Han oppfører seg og tenker som en tillerkarakter. Som vil si at spriket mellom hva han tenker og hva han gjør og hva han sier er en autostrada av tapte muligheter og overanalyser.

Savner et ytre blikk på Terje, innsirklingstyle. Aner meg at han ikke er en spesielt pålitelig forteller og et aldri å lite glimt utenfra, fra Turid, eller Anita, eller enda bedre, kjæresten til mora, ville vært kjærkomment..

Slutt!  Er denne bokas sekund som går, freistar, høyrar kor sant det er ...

 Svømmetøyet
Som barn ble han voldsomt irritert på søster Anita når hun brøt med mønsteret og freden (forstyrret mor). Som voksen er han fremdeles like opptatt av hva andre vil/synes/gjør/forventer. Han vet, eller tror han vet hva han må gjøre/si, hva andre forventer, hva utfallet vil bli. Han ønsker å handle i beste mening, si de tingene som glatter overflata, istedet åpner han munnen, sier det motsatte, og venter på stormen.

Everybody loves a puppet (RuPaul)
Ja, også jobber han som miljøarbeider og som følger er det ganske mye om miljø og insekter og mennesket i verden. Svært aktuelt i disse miljøfornekterdager. Plassert midt i podcastbinginga, midt i dragracebesettelsen, i strømmen, i alt som bare sklir inn av mål og ut av mening. Hadde jeg vært en slik som får betalt for å lage resonnementer, finne sammenhenger og tenke litterære tanker skulle jeg nøstet sammen i vanntett teori og pyntet med stive permer, lygekors. Livsløgner og dekadanse hånd i hånd. Connect the dots.



Bryant Alan Davies, mannen bak podcasten The Joy of Serious Literature, The Internets last best hope for the cultural redemption of literary criticism. Alle Davies sitater er egenhenting skrevet ned og hentet fra Episode 8, The Genius of Decadence in the Wings of Yi Sang, og ja, eneste grunnen til at jeg begynte å høre podcasten var den pretensiøse tittelen. Jeg er svært lett å imponere. Lett å underholde. Hadde dog dumpet hele Bryant, hvis det ikke hadde vært for denne setningen:
- Recently however I finished reading with my japanese literary bookclub 
(what student of serious lit, does not have a jap.lit bookclub?.. -  Indeed!


Decadent: (dictionary.com)
Unrestrained or excessive self-indulgence.

- The narrator - cleary Yi Sang himself
The portrait of passivity, like I said before, living out the feeling of - fuck it nothing matters. The state of his life does not matter.. His life does not matter. His very existence is there to be squandered. With each sentence I can feel five centuries of the protestant work ethic writhing inside me in horror
This is decadence
But what does it actually mean to be decadent as an artist? Can you really believe in the value of nothing and yet also create art and Yi Sang created alot of art. He wrote voluminously when you consider the shortness of his life. He opened and designed all those cafees. This tension left me bewildered by yi sang for a long time. Why does he write the way he writes. Why does he write so much and yet bask in the glory of his own languidness. Why not go all the way and do completely nothing? -  (The Genius of Decadence The Wings of Yi Sang. Bryant Alan Davies om biografien til en koreansk forfatter jeg aldri har lest (Yi Sang). Utvider min horisont.

Decadence (dictionary.com)
moral degeneration or decay


- Vi vart ståande og snakke om kvifor folk flest ikkje var meir desillusjonerte enn dei faktisk var, korleis det var muleg å ignorere planeten som var på veg, som Malene sa. Ho snakka om korleis den enorme oppmerksemda rundt klimakrisa paradoksalt nok gjorde oss immune og fekk oss til å fortrenge det som faktisk var i ferd med å skje, og vidare om kor omstillingsdyktig mennesket var, kor fort vi vente oss til det nye klimaet. – Vi treng eit nytt språk om vi skal få folk til å forstå alvoret, sa ho. Vi når ikkje fram. -  (Begynnelser 20%)


Yuko Mishami  (wiki)
Var en av Japans viktigste etterkrigsforfattere. Han var mobbeoffer, homofil, politisk aktivist prøvde seg på statskupp og begikk rituelt selvmord (seppuku).


- To Mishum the pennacle of decadence isn't the despondence or the obese aristocrat, but the japanese kamakazi, the pilots who sucidally slammed their planes into american naval vessels during the last days of world war 2. Generally we think of the kamikazee as doing this because they thought that if they smashed themselves like human bombs into aircraft carrriers and battleships, they could scare the allies out of continuing the war or invading japan.  But this was an rather extreme and ultimately utilitarian endeavour. But Mishuma denies this, he says that the kamikazee actually knew that their actions were futile that there was no way for the allies to stop the allies from winning. Japan was doomed and yet the sucided themselves into the decks of american ships anyway because ther ideaology, their belief in the divinity of the emperor demanded that they die. Decadence as Mishuma defines it is knowing that the world is doomed, that the acopalypse is upon you and cannot  be stopped and yet acting anyway. You know that your action is futile, that your belief is futile, but you act out that belief anyway. You act on behalf of the cause, in this case die for the cause, when acting for the cause is the most useless. That to Mishumas mind is the ultimate most perfect decadence. - Alan Bryant Davies (still podcast om Yi Sang)



 #teamalaskathunderfuck, noe av det beste med dragrace er myten om hvordan man kan sminke seg ut av fortidstraumer, hat, mobbing og marginalisering. Brød og sirkus? Anti-decadent?


Decadence:  (dictionary.com)
The act or process of falling into an inferior condition or state


- Du er ihvertfall ikkje noko misantrop......Eg vart overraska. Ikkje fordi ho knytte begrepet misantrop til meg, naturlegvis. Folk som kjente oss, hadde omtalt meg som misantrop så lenge eg kunne huske... Eg hadde til og med omtalt meg som misantrop sjølv, fleire gongar.....Eg såg spørjande på henne. – Om du hadde vore det, ville du ikkje ha jobba med det du gjer … så mykje som du gjer, sa ho. – Livet på jorda går jo vidare uansett i ei eller anna form. Med eller utan oss menneske. Så det er jo ikkje det du bekymrar deg for. Det er jo livet slik vi kjenner det, mitt og ditt liv, livet til familien din, menneskelivet, det er jo det du er redd skal forsvinne, djupast sett. Slik tenker iallfall eg.- (Begynnelser 43%)

Dekadanse: (wiki)
Begrepet dekadanse stammer fra teorien (1700s) om at et samfunn befinner seg i en nedgangstid pga. moralsk forfall.

Connect the dots? 
La oss heller kalle det glimt
, eller..

Dogwalkingstream realness
Podcastforfatter Davies leste Mishamiessay og forstod Yi Sang. Jeg hørte podcast (om forfattere jeg ikke har noe kjentskap til) og tenkte på Terje. Binger DragRace og tenker på legning og Mishami, på fjorårsboka til Renberg og Kyrres Khartago. På at jeg ikke har løpt på snart 3mnd. Decay, decay, decadence. På ting som rakner. Plagiat. På å skrive/handle så vagt og sært at ingen kan kopiere, men alle kan parodiere. På Alaska Thunderfuck. Great Garlic Girls. At jeg har brukt alt for lite sminke i mitt liv.
Og på boka jeg begynte å lese i natt. En Sånn Jente. Om voldtekt i Norge.
Ingen lys i tunnelen.  Misantropi indeed.
Og overindulgence. Pøse ut alt man tenker på.


Trenger noen gladbøker nå. Noen som har lest Tante Ulrikkes Vei? Mørk?
Eller har begynt på Morten Øen?  Eller har ei skikkelig lykkerusbok å anbefale?
, av året selvfølgelig, på norsk.

  All else er ren bonus!
Siden jeg har sluttet å lese har jeg bare 2 mål igjen for 2017.
3 norskebøker til + en hårete bio i desember.
BTW: Promote: Songwriter/tenåringsniesa har laget video...
Done!!

søndag 15. oktober 2017

BIOGRAFISIRKELEN 27 - METT



Hunger  (2016)
 -  Roxane Gay

Lydbok lest av: Roxane G
Kilde: Storytel.no

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 27.
Kategori: METT.



Prokrastinering  overvunnet.
Legetime er booket. Bioinnlegg levert på dato.
Hylekor og krokodilletårer fortsettes imorgen.

 - In my hunger I was never hungry -

Btw: For å bli mettere, mettest må man være sulten.
Btw: Jeg kommer til å sitere meg gjennom hele dette innlegget. 
Roxane sier det meste best selv. 


(f 1974, Nebraska, US)
Jeg har valgt Roxane Gay. (wiki)
Forfatter, professor, samfunnsdebattant, feminist, amerikaner og tjukk.
Veldig tjukk. Hundrevis av kilo. Morbidly obese, som man sier i honningmelklandet.

Hun har skrevet romaner, noveller, essaysamlinger og debattinnlegg
, og nå en biografi, om kroppen sin

 - This is a memoir of (my) body because, more often than not, stories of bodies like mine are ignored or dismissed or derided. People see bodies like mine and make their assumptions. They think they know the why of my body. They do not. -


Kort oppsummert:
Hun ble gruppevoldtatt som tolvåring, av vennegjengen til han hun trodde var kjæresten, pluss kjæresten, i timesvis, fortalte det ikke til noen, og begynte å legge på seg for å holde gutter/menn unna. Fortsatte å legge på seg.
Ikke fordi hun mangler kunnskap om ernæring og trim.
Fordi kroppen er sterkere enn viljen.

- I do not suffer from ignorance where exercise is related. I suffer from inertia -

Fordi samfunnets 'fettfobi' og elendige tilretteleggelse for - people of size - gjør at hun konstant blir dratt mellom sin egen rebelske motstand mot bedrevitende og snevert samfunn og det hun vet hun må gjøre for å bedre helsa.  

Det er her det mest interessante aspektet av boka kommer inn for meg

Eg, jeg nekter å spise gulrøtter bare fordi du say so, men frustreres over at jeg må gjøre det for å gå ned i vekt, så da får eg spise muffins mens du ser på og gulrot i hemmelighet, for noen må kjempe for større stoler på kafe, større toleranse for forskjeller, aksept av tjukkaser, selv om jeg egentlig vet jeg burde slanke meg, vil leve lenge, vil ikke snakke om det, men ingen andre gjør det, argh og argh, og egentlig vil jeg bare være i fred...

 - eller mer presist og eloquent:
- Fat shaming is real, constant, and rather pointed. There are a shocking number of people who believe they can simply torment fat people into weight loss and disciplining their bodies or disappearing their bodies from the public sphere. They believe they are medical experts, listing a litany of health problems associated with fatness as personal affronts. These tormentors bind themselves in righteousness when they point out the obvious—that our bodies are unruly, defiant, fat. It’s a strange civic-minded cruelty. When people try to shame me for being fat, I feel rage. I get stubborn. I want to make myself fatter to spite the shamers, even though the only person I would really be spiting is myself -

Farlig skrustikke.


Hun leser lydboka selv.
Det er monotont, men brytes av en nesten umerkelig Jamie Oliver lesping, som utrolig nok sjarmerer lenge nok til at jeg plutselig befinner meg mellom linjene, mellom hjerne og kropp. I raseriet, sårbarheten og den evige kampen mot kilo, samfunn, og fortid. Eller. Den evige kampen med å ignorere kilo, samfunn og fortid. Late som man ignorerer.
Stenge seg inne. Fortrenge. Kontrollere.

- The bigger you are, the smaller your world becomes -

Paradokset er at hun har valgt et synlig yrke.
Hun underviser. Foredrar. Debatterer. Lar seg fotografere.
Publiserer alle sine lengsler, skam og daglige obesityutfordringer i bokform og på nett.
Slik at alle kan lese. Om voldtekt og mishandling.
For små stoler. Dobbelseter på fly. Tilretteleggelser. Smerter.
(foreldrene hørte for første gang om voldtekten i denne boka)

- As a woman, as a fat woman, I am not supposed to take up space. And yet, as a feminist, I am encouraged to believe I can take up space. I live in a contradictory space where I should try to take up space but not too much of it, and not in the wrong way, where the wrong way is any way where my body is concerned -
 Teksten i et nøtteskall.

Mot slutten av boka brekker hun ankelen. Den bare knekker. Snaps. Under vekta. Hun havner på sykehus på ubestemt tid. Kontrollen er borte. Dødsangsten påtakelig. Forandring er i emning.

Kan legge til at hun i begynnelsen av denne biografien nevner vektnedgang.
Jeg har glemt hvor mye.  Vi kan late som om det ikke er viktig.
- It is a powerful lie to equate thinness with self-worth -


Innsikt?  Hennes dissekering av realityshows. Biggest Looser og lignende.
Sterkest? Voldtekten og dens følger.  Skammen.
Skurr?  Det jeg likte best er også det som skurrer mest. Offer/ikke offer. Min feil/din feil.

Å lese denne boka var litt som å ikle seg såkalt fatsuit også vandre rundt i gatene og la seg forarge over alt man til vanlig ikke tenker på.  Lik slike rullestoleksempler man med jevne mellomrom ser på tv.  Forskjellen er bare at kilo kan bekjempes.
Roxane vet det. Fatsuiten vet det.
 - det er ikke nok å vite
 - som den gangen jeg nektet å slutte å røyke pga alt gnål om - røyking dreper -
 - istedet sportstapet jeg over advarslene på pakken og trappet opp

 Vi har begge vondt i ankelen..

- The story of my life is wanting, hungering, for what I cannot have or, perhaps, wanting what I dare not allow myself to have -



Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
HÅRETE (Bigfoot to Heavy Metal)
Bloggdato er 15.desember 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:

søndag 1. oktober 2017

2017: NORSKEBØKENE 1

Joggeblogg: Fremdeles betent/syk/cracked ankel. Etter 6 uker på rævva har jeg nå resignert og overgitt meg til alternativ trening. Ellipse, sykling, spinning, svømming, og senere idag, for første gang, with trepidation, aquajogg. Teknikk er finstudert på internett. Det er bare å snøre seg fast i metalltrappa, ta av brillene og late som om ingen ser meg  Nei, jeg har ikke vært til doktor ennå. Hun sier bare piller og foten i været.  Run through the pain - er beskjeden jeg trenger.



Over til norskebøkene.
Prepared to be inspired eller demotivert.
Jeg har, til nå, lest 11 norske, Bokbloggerprisnominerbare bøker, av året.
11 av 20. 9 igjen til måloppnåelse. Høsten har såvidt begynt.
1 av 11 er skrevet om, i bioomtale, Anorektisk 

10 bøker er altfor langt for en samleomtale.
Jeg gjør det enkelt. Begynner med sist leste og arbeider meg bakover.
-----------------------------------------------------



Barsel  (2017)
 - Kristin Storrusten

Kilde: Lesereks. Tiden
Sjanger: Dikt
Nominering?  Tja..
Bloggere? Neste alle f.ings sammen!  
Anita, Tine, Bjørg, Beathe, Elisabeth


Ifølge lista er Kristin Storrustens Barsel siste norske lest. Det er ikke helt sant, hadde bare glemt å føre den på. Føler vel også at jeg sa nok om den i forrige innlegg.  Gamle mødre, såre pupper.

Jeg likte den altså, bare ikke like godt som andre. Liker jeg det jeg har lest om den bedre enn selve boka.  Bjørgs omtale feks. Det er tydelig at den angår mange og at det er altfor lenge siden jeg fødte barn. Den er kanskje litt jacobsensk på den måten. Den treffer de som kan relatere, de som har opplevd lignende, pluss de som vurdere moderskapet og tror at et er slik det er, alltid, eller slik det kommer til å bli = de som detaljert familieplanlegger, eller av andre grunner har utsatt befruktninga.

De over 30. De er det enda flere av enn furet-værbitt-øy-born.
En bit av meg er der selv. Framtidsmormorbiten.

Favorittdikt:
Det om søsken.

Men hvilken kriterier er det du egentlig har?
spurte ekspeditøren  utålmodig
Han hadde vist frem åtte ulike mobiltelefoner.

Bare ett

Kameraet må være klart så raskt at jeg rekker å ta bilde av
søskenkjærligheten
-----------------------------

Fra barselspermisjon til bleiebukser




Nesten Menneske  (2017)
 - Biografien om Julius
 - Alfred Fidjestøl

Kilde: Lesereks. Samlaget.
Nominering?  JAAAA.
Bloggere? Ingen funnet.


Jeg hadde helt glemt at jeg var midt i apemålgruppa.
At jeg var den eneste som i sin tid gråt bøtter til We Are Completely Beside Ourselves, mens alle andre bare..  lettvekter.... skulle aldri vært på kortlista...  #bookerloosingitsedge.  Den handler også om chimps som blir tatt hånd om av vitenskapen, vokser opp i søskenflokk, vokser seg for store og sterke, og ender opp i bur. Vel, egentlig handler den om søstera til sjimpansen, men den var bare så forskrekkelig trist, der hun stod i buret og ropte - don't go -  alone -  på tegnspråk.
Drypper tårer bare ved tanken.

Jeg hadde aldri lest denne biografien om Julius hvis jeg ikke på forhånd hadde sjekket at han levde i beste happy velgående. Hvis ikke biograf Fidjestøl selv hadde troppet opp på Samlagetfesten og forsikret de vindrikkende masser om at Julius nå var king of the castle og alfamale med stort harem og tallrike etterkommere.

Handler om Julius: Oppsummert:
Kjendissjimpanse, født 1979 i Kristiansand Dyrpark.
Ble avvist av mora, ble syk og flyttet som spedsjimp inn hos 2 ulike menneskefamilier.  Dyreparksjefamilie Moseid, og dyrlegefamilien Glad. Planen med denne vekslingen var at Julius ikke skulle knytte seg for nært til et sett omsorgpersoner, og at en tredje familie, sjimpansene, skulle introduseres straks han var frisk.
Slik gikk det ikke.

Ulike komplikasjoner gjorde at tilbakeføringa til dyreparken stadig ble utsatt, som førte til at tilknyttinga til menneskene vokste seg sterkere, som igjen gjorde han mer fremmed for apelivet. Midt i denne utfordrende prosessen blir han barne-tv kjendis og dyreparktrekkplaster.

På tv-skjermen feiret Julius bursdag, lekte med menneskesøsken og levde fornøyd dagligliv.  Bak kulissen var livet langt mørkere. Apeflokken godtok han ikke. Julius var utilpass, utagerte, bet og rømte. Menneskene rundt, famlet i blinde, prøvde seg fram, jaktet vitenskap og nye eksperter, men måtte ta det meste på strak arm da det var lite forskning og erfaringer å bygge på. Normalen var å kvitte seg med  vanskelige sjimpanser.

Intensjonene var de beste, men ikke alle beslutninger var gode.
Tenåringsnykker og oppførsel ble dysset ned, og hadde det ikke vært for at selve dyreparkdirektøren var adoptivpappa og Julius selv profilert, er det ikke sikkert han ville levd i dag.


Alle rødstripete bleiebukser endte sine dager på midten fødeklinikk, believe me I know
oldtidssitat:  mamma sjååå, æ har på juliusbukse...


Som sagt, midt i målgruppa.
Var i den aller mest påvirkelig alder da Julius rulet tv-skjermen i rødstripet bleiebukse. Jeg har ingen distanse, filter, eller praktisk fornuft når det kommer til triste dyreøyne. Sjimpanser ser alltid sønderknuste ut. Jeg skal heller ikke underslå at skjer fæle ting mellom disse permene. Det verste skjer med andre, i andre parker og land, tidligere individer som har blitt utsatt for forskning og/eller underholdningsindustrien, og slengt bort når de ble for store og farlige. eg, Julius' bror, Ola, som ble solgt til Sverige, brukt i utallige teaterforestillinger, før de solgte han videre til Thailand.

Eller, flokkmedlemmer som blir avlivet i stillhet for de forstyrrer dynamikken i flokken.
Eller, mennesker og sjimpanser = grusomme med hverandre.
Eller, la oss fokusere på at det går bra med Julius. Han har folk som bryr seg
, det skjer verre ting med griser og høns...

Happy Endings!

----------------------------------------------------------
Fra bleibukser til nok en barselspermisjon. 



 Verda er en Skandale 
- Agnes Ravatn (2017)

Kilde: Lesereks. Samlaget
Sjanger: Essays
Nominering?  Yes siree..
Blogger? Enda flere enn Storrusten:
Tine, Anita, RoseM, Elida, Marianne, Elisabeth

 Ramme
Agnes Ravatn benytter barselspermisjon til å flytte på landet. Planen er 6mnd skriving og intervjuing av nabo Einar Økland.  Forutsigelig nok liker hun seg godt at hun aldri flytter tilbake til Oslo. Yet..
 - muligens er dette også en sånn 30+ ting

Jeg er boybandfangirl av Ravatns essayskriving.
Men hver gang jeg skal forklare hvorfor jeg liker skrivinga hennes så godt, blir jeg stum. Finner hverken ord eller noe konkret å sette fingern på. Ikke likte jeg romanen hennes særlig heller. Kanskje er det nettopp der det ligger?
Mangelen på overdrevet, svært, svulstig?

Luksusfellenyansen av språket - og livet.

Altså: Skulle jeg selv skrive om å flytte på landet, ville jeg fokusert på hvordan det IKKE fantes fiberlinjer, at man måtte venne seg til biodo og spare i 10år for så å bruke alle sparepengene på renseanlegg, at plankene faller ned, at støvsugern, ehm, ikke virker.. trailerthrash-landet, forførende og vakkert, men ikke moro for andre enn de som liker BigFoot og Domesdayprepp serier meg

Knekkebrødbaking, prokrastinering, forfatternaboer, penneshopping og fancy oster kan vi alle le av. Le lettet av.  Ravatn beskriver det livet jeg skulle ønske jeg levde på facebook, hvis forestillingevnen var bedre. Og hun gjør det liketil. Likandes.
Skriver lettbent nok til at jeg, sjokkerende, ler.
Ikke prøver hun å være morsom. Heller.

Eller. Hun er så finslepen at det framstår som om hun ikke forsøker. Finmotorisk. Elegante grep og vendinger. Her finnes ingen slitsomme - håhå hør denne vitsen.
Ingen krampeaktige artigheter.
Det ville blitt gudsjammerlig kjedelig standup.
 Men i bokform, i essays, er det perfekt.
-------------------------------------------------------

Fra landsted/hus på landet til hytter.



Elster, Andresen, Dahl
 - Per Schreiner  (2017)

Kilde: eBokBib
Sjanger: Roman
Nominering? Ja
Others?  Tone





Ære være eBokBib
Jeg har iløpet av høsten lest hele 3 Schreinerbøker. Årets og bakover, der den bakerste er en novellesamling, og best likt. Det mer fremmedgjort det bedre.

Likevel kan jeg se at han har utviklet seg gjennom bøkene
, moderert, flikket og normalisert.

Et Schreinermenneske anno 2017 er noe ganske annet enn det var i 2014. Fremdeles overtenkes, planlegges og vurderes det, manisk, kynisk, frenetisk, men årets hovedperson har ihvertfall tilnærmet normale relasjoner og omgir seg med mennesker.  Reaksjoner og utsagn er kalkulert med best mulig utgang for forteller/hovedperson, men det resulterer denne gangen i en tilsynelatende, utvendig harmoni, der novellesamlingmenneskene støtet fra seg og forble alene.
Ensomheten kan ingen unnslippe.

Story:
Det handler om hytter. Og Arv.
Hvis du tror det høres kjent ut har du lest for mange Vigdis Hjorth anmeldelser,. Her er hyttene allerede fordelt. Det er mine og dine hytter, store og små hytter, på fjell, ved sjø. Historier om hytter. Historier til hytter. I den grad det forekommer søskenproblemer er det basert på hvem har stor, blankest eller mest moderne. Massivt er sjelden best, autentisk er bedre, utsikt vinner kongerriket. Egentlig vil ingen besøke disse hyttene, ihvertfall ikke de ektefellen har arvet.

Man trives best på sin egen. Men innrømmer det ikke.

 - Hvis jeg må velge en favorittdag i året, vil dagen da vi drar hjem fra påskefjellet komme høyt på listen -

Det er svigermødre, gardinoppheng, tradisjoner, forventninger og irritasjoner.  Underholdende. Og veldig gjenkjennelig. Universalnorsk og folkesjel. Sånn det er og sånn det  burde være, (sier jeg som ifjor fant ut at jeg er den fødte norskenisse). Akkurat som man aldri bytter julegaver, selger man ikke hytta man arver. Igjen, luksusfellegreier, norskeveier, jeg tar for gitt at hyttesalg for å overleve bare skjer i andre land. Luksusfellen fungerer best når man fortrenger at man vet bedre.

Per Schreiner har også skrevet tv-serie sammen med Erlend Loe.  Kampen for Tilværelsen. Denne ligger på HBO og anbefales varmt. Liking av Erlend Loe er ingen forutsetning. Alle høstens 3 Schreiners har jeg likt bedre enn Tatt av Kvinnen  ( min favoritt Loe).

-------------------------------------
 

Neste bok ut skulle vært
Helga Hjorths Fri Vilje.
Det virker skjebnebestemt. Glidende overgang fra hytter og søsken. Åpningskapittelet i Juliusbiografien heter sogar Arv og Miljø. Det er bare det at jeg ikke har bestemt meg for hva jeg synes. Jeg likte boka. Hadde en formidabel leseropplevelse Var på forhånd frustrert over Vigdis' stadig mer latterlige fornektelser. Likevel har jeg ikke landet. Følelser og hjerne spiller ikke på lag.

Sparer den derfor til norskrunde to, eller tre.
Skal ting først henge sammen kan jeg like gjerne parre henne med Helga Flatland. Berøringspunkter en masse.
Navn, søsken og forskjellig syn på virkeligheta.
Moderne Familier..

2017 er så langt er gledelig norskeår.
Bedre enn ifjor. Er stort sett positiv til alt jeg har lest, og har en stabel jeg gleder meg til. Morten Øen, Tore Renberg, Lotta Elstad, Carl Frode Tiller, Gaute Sortland. Utover det er jeg åpen for forslag. På sakprosasida skal jeg ihvertfall lese Berlinerboka , Hompland og Martha Norheim, kanskje noen dikt, eller ihvertfall noveller.
Forslag, forslag, kom med dem..

 Done!


onsdag 20. september 2017

BOKBLOGGERTREFFSTREAMEN 2017

Alle bøkene jeg skulle ha med til bokbloggertreffets bokbord, før jeg ble lat, la igjen alle hardbackene, og besluttet at ingen ville ha 3.stk St.Aubyn i hulterbulter rekkefølge, selv om de resterende ligger på storytel, godt lest og allerede hørt av meg (utenom den aller siste),  til tross for at firern er 1001bok. Orket ikke bære.



Jeg har lest ALLE bøkene på bildet.
Jeg har skrevet om 2,  Charlie Chaplin og Graham Greene. Grei prosent.
5 av disse bøkene har nå fått nye hjem, som betyr at jeg allerede sirkler rundt oppdateringsknappen i påvente av omtaler. De kommer.  For er det en ting jeg vet om bloggtreff er det at lese og skrivelysten våkner. Full bloom.

Se nu bare. Allerede. 5.stk deltakere:
Marianne, Monika, Berit, Tulleruska og Elida

Sa jeg det ikke?
I helga gikk det årlige Bokbloggertreffet av stabelen.  #bokbloggertreffet2017.
3 dager til ende. Denne gangen uten prisutdeling av Bokbloggerprisen, men inkludert paraplydrinker, forlagstreff, middager og utallige diskusjoner. Times they are a'changing.  Neste år, feks, blir det Bokbloggtreff i Stavanger. Der hvor olja renner og pelikaner gir ut bøker. Ryktet sier at Knaus selv møter oss på flyplassen.  Ryktet sier også at det blåser og man kan legge igjen finkjolene hjemme.

Det er bare å glede seg!

Og hvis du lurer på noe, om prisen (spør østen), om treffet (spør vesten).
Om hva som helst bokbloggrelatert, spør facebookgruppa.

Ryktet sier at de har ansatt rekrutteringsminister der borte i vest, så her må det bestilles room and board straks, før datoen er på plass og det blir fullt i herberget.
No chances. No vacancy.


Fra søndagens #tvangslesingskafe. Det leses Nina Lykke, Lotta Elstad, Patrick O'Brian, Anne B.Ragde. Sebastian Barry, noe mannmedhettefantasy, også har jeg glemt hva både Siljene og Monika leste.


 Temaskifte.
Bloggeren byr på seg selv.

Bokbloggtreffrelevans?  OpenMic på litteraturhuset fredagkveld, der håpefulle poeter kunne åpne sjela på vidt gap foran et litterært interessert, takknemlig publikum. Pluss en stadig tilbakevendende diskusjon om det var lettere å være mor i gamle dager, eller om det er nok et eksempel på hva man i oldtiden (før 2000) ikke snakket om. Selvfølgelig med bakgrunn i årets forlagsutsolgte diktsamling Barsel  (av Kristin Storrusten).
 - ei diktsamling om å få barn og føle alle ting på en gang... (iflg. forlaget)
 - ei diktsamling som viser hva som skjer når man føder barn etter 30  (iflg.meg)

 Digresjon:
Ikke noe galt med gamle mødre, men man kan ikke underslå at dødeligheten og skjørheten er sterkere tilstede som 30+ enn da man var 22, og jeg ikke hadde flyskrekk engang. Man hadde ihvertfall ikke sure sjefer, tidsklemmer og borettslag. Brystbetennelser florerte, fordi man ennå ikke hadde sluttet å røyke på vintertrappa (fuck mortality), men det var ikke så nøye, Anna fikset alt.  Den gang hadde guru Anna Wahlgreen ennå ikke falt from grace, og så lenge man step by steppet seg gjennom svenskerådene fødte man som seler, sov hele natta med baby på selvbetjening i senga og våknet opp slankere og mer veldreid enn før man lot seg lure til å hoppe av i svingen.

Annasway:  Kolikkbarn er barn som tror de sulter hjel, for til melka tyter ut alle kroppsåpninger, clean and repeat, skulle barnet sovne, vask med kalde vaskekluter. Må du amme på hver eneste kafe i trondheimby, do it. På bussen. I kiwikø. Do it. 

Trøsting er like teit som å tro hunder jobber for kos (tenk slike finnes).
Med barn nr.2, var det wahlgrensk fra dag 1. 

Det er et tap for pk barselsmødre 
at barna ryktet sier at Anna var mest opptatt av sex og fyll.


Middag på litteraturhuset. Samtaleemne: Skank eller rødspette eller rekesalat.


Tilbake til å by på seg selv:
 Det eneste diktet jeg har skrevet i hele mitt liv, skrev jeg som studerende alenemor til 2. Forfattet til et online diktnettsted i 2001, for fullfartmoroskyld, i tilnærmet hemmelighet, dog ikke så hemmelig at det ikke dukket opp under juletreet til ekstrem familieforlystelse. Innpakket og innrammet.
Kjærlig hilsen Sister Dear.

Burde muligens kalt det Freudinas Slip  (jeg var mer enn sunt opptatt av psykoanalytisk litteraturteori). Vi hadde vårt vårt i gamle dager også. 

Diktet står i bokhylla, som en evig påminnelse.
Det skal mer til å produsere litteratur enn staving.
Kjøkkenskuffa inneholder kun døde batterier og plaster.


Picture it:  Litteraturhusets kjeller, skjerf, parykk
 og barn hjemme som griser med syltetøy.


Takk til alle for vellykket, underholdende og inspirerende treff!
Lover at neste innlegg handler om bøker.

søndag 3. september 2017

BIOGRAFISIRKELEN 26 - GALSKAP/ONDSKAP


Belle Gunness  (1978)
 - Massemordersken fra Selbu
 - Hans Melien

Kilde: Biblioteket

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 26.
Kategori: OND og/eller GAL.




Kapitulasjon.
Jeg skulle lese 2 gunnessbøker, men ukene tikker og jeg har tatt til vettet. Gir meg etter 100s i morderbok nr.2. Det får holde, selv om den er mye bedre, både i form og innhold en enern (Melien). Det eneste Meliens bok har å vise til er kryss. Oldtidskryss. Boka er fra 70s. Den gang strevde man tydeligvis ikke så hardt med å lage gode historier av biografimaterialet sitt. Virkelighet var nok. Det at man hadde en grisk, gal ond massemorderførkje var nok.


Jeg har valgt Belle Gunness fra Selbu.
Formerly know as Brynhild Paulsdatter Størseth.
Ei dame alle hadde hørt om utenom meg.

 Rot/prokastinering/beslutnigsvergring/syt:
Skulle egentlig skrive om Selma Lønning Aarøs. Hennes Løgnaktige Ytre, (om Anna Munchs lidenskap for Knut Hamsun), deretter Anna Munch kontra Helga Hjorth fordi alt plutselig måtte settes på hjorthpause. Ble forsinket av alle skriveriene og goodreadssdiskusjonene om bookerlanglista, og Morten Øen som plutselig hadde fire bøker om Frank, og ankelen som bare sa takk for seg i skogen, i en nedoverbakke. Hunden dro meg ned og jeg klamrer meg til at jeg bare landet skeivt, mens innvendig, deep down, vet jeg at dette er en overbelastning jeg har ignorert altfor, ALTFOR, lenge....


Så da sitter jeg her, i en selvmedlidenhet så hemmelig at jeg må skrive dette avsnittet med lyset slukket og øynene lukket (no worries, i gamle dager gikk vi på touch-kurs, og øvde på middelaldermaskiner, natt er ingen hindring for tastediare... en selvmedlidenhet, man selvfølgelig ikke kan innrømme, selv om man skal til tannlegen om 2t, for man har  da perspektiv, og har jogget det på seg selv, lest på seg, lest om andre, kjenner andre..  dette er joggefridag 7, det finnes ikke en artikkel om tendonitis på internett, jeg ikke har lest...


altså
Belle Gunness
Ond eller gal eller grisk?

Født på husmannsplass i 1859. Litt rar, uglesett, muligens mobbet, ganske sikkert oversett, lynende kjapp på skolen, søster i Amerika, kanskje tvunget til abort, som noen mener beskriver hennes antipati mot menn, (fordi man må hate menn for å drepe menn?), ingen penger (menn hadde pengene), og jeg ser nå at det kan se ut som om jeg prøver å innlede med grisk, not crazyevil, bare golddigging bitch, en opportunist som kun gikk etter pengene
, og like gjerne kunne økset ned kvinner
, hvis de var like lett å lure
, med gårder å selge (?)

Søsteren Storebrynhild betalte for Amerikabillett, 1881, og hun bor lenge med søsterens familie, før hun gifter seg med Sorensen, som hun lever sammen med i 14år, før han dør på mystisk vis, hus brenner ned, feite forsikringsjekker havner i Belles lomme, og hun krangler med søstera for hun ikke får adoptere et av tantebarna. Visstnok kan Belle ikke få barn selv, likevel har hun huset fullt av unger, minst 3, pluss pleiedatter. Fosterbarn ingen vet hvor kom fra, bare at de endte opp døde, i den brannen der Belle muligens også døde, eller forsvant.

Jeg foregriper
Back to kronologien, som, jeg innrømmer, går på minnet, store linjer, tåkete rekkefølge. Hun tar med seg pengene. Kjøper gård i Indiana, La Porte. Der faller ei kjøttkvern ned i daværende ektemanns hode (nr2). Alle er igjen mistenksomme, men Belle snakker godt for seg, er venner med sheriffen, går i kirka og er på alle måter et hederlig (og ehm skremmende) kvinnfolk. Forsikringspenger får hun selvfølgelig også utbetalt.

Det er her den offisielle seriemorderkarrieren starter.
Hun begynner å avertere i skandinaviske aviser, etter giftesyke ektemenn med lite vett og mye penger. Skriver innsmigrende brev på norskamerikansk som får menn til å krysse kontinenter i hemmelighet, ravende av begjær, med alle pengene innsydd i frakken. Selg gården, sa Belle. Ikke si det til noen, ikke hvor du skal, ikke hva du skal, lokket hun. De kom i horder, over 40, antar man.
De kom. De forsvant.
Belle ble stadig rikere.

“Personal — comely widow who owns a large farm in one of the finest districts in La Porte County, Indiana, desires to make the acquaintance of a gentleman equally well provided, with view of joining fortunes. No replies by letter considered unless sender is willing to follow answer with personal visit. Triflers need not apply.”


Det ble murret i bygda. Det ble gjort halvhjertede undersøkelser. Drengen  (Lamphere) som også en periode tjente som elsker, plapret sjalu i fylla, men det ble ikke ordentlig trøbbel for Belle før våren 1908 da (frier) Andrew er løsmunnet, både til broren og på svir. Da han forsvinner begynner (bror) Asle og stille spørsmål og sende brev.
Plutselig brenner gården i LaPorte. Alle blir antatt døde.

Det er her 70s talls boka slutter og den fra 2005 begynner.
Hans Melien er opptatt av å gjenfortelle historien. Denne historien blir kjapt oppsummert i forrordet i Sheperds bok. Av en sambygding. Torger Størseth, som hadde slekt oppvokst rett ved siden av Belles familie, og vet alt, mer sannsynligvis enn forfatteren, og forteller så detaljert og medrivende at da han var ferdig, var jeg ferdig med Belle. Utlært.

Resten handler om rettsaken
De gravde opp makabre mengder levninger etter brannen, barn, menn og kvinner, oppkappet med øks, i ulik grad av forråtnelse. Det gikk også rykter om at Belle hadde mafiaforbindelser i Chicago og hjalp de med å kvitte seg med lik. Om Belle selv lå i ruinene er det fremdeles ingen som vet. Man tror i dag at hun døde i California i 1931, fengslet for giftdrap, under falskt navn, (selvsagt).

Under avdekkingen og oppgravingen av gården i LaPorte pågikk ble byen delt. Noen mente kvinneliket var for spinkelt til å være Belle. Andre så seg blind på ringer, tenner og andre plantede eiendeler. #Belleisdeadandframed #Bellelivesandwillcomebackandgetyou  med variasjonene #'twasthestableboy #sheisthedevil #suchagodfearingnicewoman ..

Rettsaken var en datidens medieproduksjon. Slektinger kom reisende for å identifisere savnede brødre/fedre/sønner. De prøvde å anklage drengen (Lamphere), fingre ble pekt mot slappe lovhåndhevere (sheriffen), advokatene var sleipe og ubrukelige, tenner var antatt plantet i ruinene, Belle var muligens et geni, som lusket i buskene, eller det hinsidige med øks og det var best å si minst mulig.

Hadde det ikke vært for bror Asle
, hadde det hverken vært skandinaver left i Amerika
, eller barter i Trøndelag.

Idag er hun kultkjendis i USA og i Selbu.
Filmer er laget. Teater. Bøker skrevet. Kjælenavn florerer. Lady Bluebeard. Mistress of Murder Hill (forøvrig originaltittelen på 2005boka). Hun har eget øl, oppkalt heavymetalband og er turistmagnet.
De som vil kan bestille både sweatshirts, caps og kaffekopper med Bellesitater på.
#triflesrneednotapply

Hvorvidt hun  var gal, ond eller grisk? (= genial?)
All of the above. Ihvertfall skremmende, og diger. Det er godt mulig svaret på dette ligger i de 200s av Gåten Belle Guness jeg ikke har lest. Things to learn. #willletyouknow!
Wiki for de som vil ha detaljer, eller se groteske bilder
Internettsøk for de som bare vil kjøpe klær.




Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
METT, METTERE, METTEST.
Bloggdato er 15.oktober 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her: